Nathalie Sarraute arbeider med å avdekke «samtalen under samtalen». Den franske nyromanen har ikke mistet sin betydning.

Briljant dame

Sarraute, Nathalie: «Her».

Oversatt av Elin Tobiassen. Aschehoug, 165 s. Kr 228

Nathalie Sarraute, «grand old lady» i fransk (ny)romankunst, avdekker det skjulte og angriper fraser og konvensjoner. Skriftene hennes vekker den nødvendige oppmerksomhet for nyansene i språket, og en sunn mistenksomhet for hangen til formalisme.

«Er du glad i å reise?» Et slikt spørsmål ville i de fleste romaner være raskt overstått, avlevert og besvart, det ville blitt stående som en liten og uvesentlig del av en dialog. I romanen «Her» fyller dette spørsmålet et helt kapittel, på samme måte som utsagnet «Du er ikke glad i deg» tidligere har vært gjenstand for en hel roman. Hos Nathalie Sarraute har spørsmål og utsagn en helt annen funksjon enn å framkalle et svar og føre en dialog videre. Forfatteren går langt i å utforske den prosessen som leder fram til spørsmålet, hun følger nitid de svingene i hjernevindingene tanken må gjennom før den former seg til ord, før den løsriver seg i form av en setning og skyves ut i verden. Videre utforskes reaksjonene hos mottakeren, beredskapen og mistenksomheten det uskyldige spørsmålet utløser, skredet av følelser og tanker som må sorteres før svaret kan komme.

Foregangskvinne
«Her» er Nathalie Sarrautes 18. bok, den kom ut i Frankrike i fjor, i (dersom jeg har regnet riktig) forfatterinnens 93. år. Hun står som en av de fremste eksponentene for den franske nyromanen, og har brukt hele sitt skriveføre liv til å utforske tankens mønstre, sprang og baner. Tekstene hennes er svært treffende blitt beskrevet som «indre hørespill», de er viet spenningen mellom det som skjer på det indre og det ytre plan. I løpet av bare et knapt år er det kommet tre bøker av Sarraute på norsk, både essaysamlingen «Mistankens tidsalder» og romanen «Du er ikke glad i deg» kom ut på Bokvennen forlag i fjor. Det er kanskje litt seint å introdusere nyromanen for norske lesere nå på 90-tallet, men interessen har muligens sammenheng med at både eldre og yngre forfattere i dag arbeider med å finne nye måter å fortelle på, eller kombinasjoner av tradisjonelle og moderne fortellerteknikker. Sarraute kartlegger dessuten grundig de psykologiske og sosiale mekanismene i samtale og samhandling, og er det noe som er viktig i dagens overflatesamfunn, så må det være å trene seg i å se slike strukturer.

Bevissthetsstrøm
«Her» kan leses som et innblikk i hvordan Sarraute jobber for å avdekke det hun kaller «samtalen under samtalen». Romanen kan også gi innsikt i hvordan ens egne tanker løper. Her får vi ikke bare del i de utsagn og handlinger som kommer opp til overflaten, men også det vell av alternative tanker som hele tida løper parallelt.
Det er ikke lett å vite hvor i bevissthetsstrømmen Sarraute til enhver tid befinner seg. Derfor krever lesningen en del tålmodighet, bøkene hennes kan vær en øvelse i konsentrasjon, eller de kan leses meditativt. Om en ikke insisterer på å forstå alt, kan en her og der bli belønnet med glitrende og ofte gjenkjennbare utlegninger, små lommer i teksten som kompenserer for det en ikke har fått med seg underveis.
BRIT BILDØEN

© Dagbladet