Humørfylt om dansende kjerringer

DANS Kjerringer i spinn "En runddans med Nina Harte og Torill Johannessen" Scenehuset, 24.-27. oktober

Det er to flotte, livserfarne og humørfylte damer vi stifter bekjentskap med i Harte/Johannessens forestilling på Scenehuset i Bogstadveien. Men bak humoren møter vi også lengsler og smerte.

Det handler om to kvinner som vil fortsette å danse hele livet til tross for at alderen har innhentet dem og kroppen ikke lystrer som før. Det handler vel så mye om kvinneliv: sensualitet, kroppsfiksering, koketteri og forventninger. I scenen «dame med kniv og gaffel» formelig grafser Harte i seg av livets goder for så bokstavelig talt å gyve løs på sin egen kropp. Hun skreller vekk alt overflødig og avslutter seansen med å la kniven gjøre kort prosess. Det kunne lett ha blitt banalt, men Harte mestrer scenen suverent.
«Kjerringer i spinn» er bygd opp av ti forskjellige bilder, og det er tydelig at koreografene har tenkt overganger hvor den ene delen flyter over i den andre. Til en viss grad lykkes de, som eksempelvis i «hun som venter» og «døren» hvor Johannessen fra stilfull eleganse og innsmigrende manerer stavrer rundt på høye hæler manisk opptatt av å åpne/overvinne en låst og urikkelig dør. Kvinners stahet og usikkerhet blir hemningsløst tolket - hele tida med en underliggende humor og ironi.
De danser ikke så mye lenger, Nina Harte og Torill Johannessen. Men de beviser utvilsomt sin rett på scenen både gjennom sin scenepersonlighet, tilstedeværelse og evne til å nå publikum. Når de i åpningen i «vask» grasiøst løfter armene i positur - stille avventende - da er det som om tida står stille et øyeblikk. Og når Harte går løs på gulvet med kjolen som vaskefille, så sier det like mye om kjerringer som tilsnørte sylfider.
Som med så mange andre forestillinger, vender koreografene tilbake til åpningsbildet - både tematisk og musikalsk. Her fikk det ikke noen heldig løsning, dessverre. Å halte rundt med stokk og vonde rygger, à la en krøpling, slik vi gjenkjenner den gamle damen fra melkereklamen på kino, var ikke denne forestillingen verdig. I stedet burde scenen med de to sittende i hver sin gyngestol - gapskrattende og hyttende mot publikum, vært slutten på runddansen for Harte/Johannessen. For denne gang ...
LISE NORDAL

© Dagbladet