En utrolig rik og sammensatt roman, et høydepunkt i Edvard Hoems forfatterskap.

Høydepunkt fra Hoem

Hoem, Edvard:«Tid for klage, tid for dans»

Forlaget Oktober, 399 s. Kr 298

«Tid for klage, tid for dans» er en samtidsroman om kjærlighet blant voksne mennesker i 1990-årene.

Den yngste, som riktignok er den mest perifere, er 27 år, den eldste, fortelleren Werner Holck, fyller 50 år og blir ufrivillig midtpunkt ved et besynderlig middagsselskap på fødselsdagen.
Han understreker at krøniken han skriver er hans personlige versjon av begivenhetene i den uensartede kretsen av mennesker han blir trukket inn i, dels fordi han har vært vitne, dels fordi han virker som en slags skriftefar for flere av de sentrale aktørene i dramaene de drar hverandre inn i.
Den mest gåtefulle er Anne Henderson, distriktslege med hovedkvarter i et tettsted på Vestlandet. Hun er svært vakker og svært dyktig, men «med sitt kravstore kjærleiksliv kastar ho eit ubehagelig lys over halvsanningane og kompromissa vi andre må leve med», sier en av kvinnene i kretsen. Hun oppsøker liksom ulykke i kjærlighet. Der ingen galskap fantes, kunne hun ikke elske. Fortelleren selv har tenkt på henne sent og tidlig i 15 måneder, og er forsåvidt, riktignok på avstand, også et offer.
Men i første omgang går det ut over presten på tettstedet, Paul Winther. Skjønt i første omgang: Hun bærer på en hemmelighet hun gjerne vil betro Paul, som avviser henne. Forholdet fører til at presten reiser til Oslo for å gjøre ferdig en teologisk doktoravhandling om «Åpenbaring og det moderne». Han arbeider på Universitetsbiblioteket, der også Werner Holck gjennom syv år har hatt sin daglige, trofaste gang. Og det er der Anne dukker opp, etter å ha brent alle broer og for å fange Paul inn igjen.

Gamle kjente
Så er det i gang. I fødselsdagsselskapet avlegger Paul en åpenhjertig beretning om forholdet, mens Anne bidrar med selvbiografiske glimt fra livet til «den flinkaste jenta frå landet».
Andre deltagere er gamle kjenninger fra Hoems forfatterskap, skuespilleren Johannes Bergmann og hans fetter, aksjesvindleren Tom Bergmann, som hadde laget selskapet, etter fortellerens fortolkning for å låne liv av andres lidenskap.
Med Anne som nav ruller kjærlighetskarusellen: Edvard Hoem vet mye også om kvinner og kjærlighetens irrganger og menneskers behov for å bli synlige. Skildringen av personene og deres dans rundt pasjonen er blendende gjort. Og enda er stoffet han arbeider med mye rikere. Hoem gjør ekskursjoner i avhandlingene Winther og Holck arbeider med. «Presten som misser Gud av syne for ei dame» leter etter sprekker og selvmotsigelser i evangelieoverleveringene, knytter seg for eksempel til Freuds drømmetydninger med begreper som fortrengning, forskyvning og fortielse. Mulige nøkler for moderne teologi i en eller annen fortsettelse av tysk tradisjon i vårt århundre? Romanens tittel, et bibelsitat, understreker det religiøse aspektet.

Korstogene
Werner Holcks årelange, ensomme studier er knyttet til de åndelige virkningene av de europeiske korstogene til Jerusalem. I dokumentene fra det tiende og ellevte århundre var ikke ferden mot det jordiske Jerusalem en alminnelig erobringsferd, men en storslagen analogi for ferden mot det himmelske Jerusalem som alle mennesker skulle gjennomføre. For opplysningstiden var korstogene en del av fransk nasjonal historie: Slik ble fransk identitet bestyrket. Og så videre frem til vår egen tid: «I korsfarartida ligg kimen til den utopiske og idealistiske fanatismen som meiner at målet gjer middelet heilagt» og slik får nye guder til å svikte.
Og ennå har jeg ikke nevnt Hoems dypdykk i «Othello» og «Mens vi venter på Godot» og hans innlevelse i skuespillerens psykologi, knyttet til den problematiske Johannes Bergmann. I parantes bemerket har han også ambisjoner om å lese et bindsterkt leksikon fra A til Å - den tredje romanperson jeg har truffet på i norsk skjønnlitteratur i høst som har satt seg det samme målet.
«Tid for klage, tid for dans» er en utrolig rik og sammensatt roman, et høydepunkt i Edvard Hoems forfatterskap.
Jeg har ett spørsmål: Hva i all verden lever den flittige og trofaste forskeren Werner Holck av år ut og år inn?
BRIKT JENSEN

© Dagbladet