Per Egil Hegges biografi over Otto Sverdrup er et mannfolkarbeid, et monument over gamle norske mannsdyder.

Monument over mannen

Hegge, Per Egil«Otto Sverdrup. Aldri Rådløs»J.M Stenersens Forlag, 262 s. Kr 495

«Aldri rådløs» er biografiens fengende undertittel. Den gir mening til Per Egil Hegges tekstmonument over Otto Sverdrup (1854-1930). Denne ishavets helt har en altfor beskjeden plass i norsk polarhistorie.

Sverdrup var håndverkeren, praktikeren og altmuligmannen. Han var den som alltid holdt hodet kaldt, den som alltid visste råd. Ifølge Hegge gjør disse egenskapene Sverdrup til en storhet på linje med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.
Hvorfor kom Sverdrup i skyggen av de to andre? Grunnene er mange, framholder Hegge i forordet. Sverdrup var beskjedenheten selv. Han var ingen taler og forsto heller ikke å markedsføre seg selv. Hegge har sikkert rett i det. Men i forordet glemmer han å nevne at Sverdrup i motsetning til Nansen og Amundsen ikke tok initiativ til polarferder. Han fulgte med. Dermed ikke sagt at Sverdrup ikke fortjener en biografi.

Eventyr
Gardbrukersønnen fra Bindal lærte tidlig å arbeide med never og kløkt. Han hørte til hardhausene; på farssiden fantes det mange slike. Sytten år gammel dro Sverdrup til sjøs der han raskt steg i gradene. Eventyr i fremmede farvann lokket. Virkelig eventyrlig ble livet hans da han i sitt 34. år ble kjent med Fridtjof Nansen. I 1888-89 fulgte Sverdrup med på Nansens Grønlands-ekspedisjon. Nansen visste å sette pris på Sverdrup, han var lojal, utholdende, nevenyttig - og fåmælt. Da Fram la ut mot Nordpolen i 1893, var Sverdrup nestkommanderende om bord. Seinere var han den som førte Fram trygt tilbake til Norge.
Der hjemme ventet kone og barn, men vanlig familieliv lå ikke for Sverdrup. Sjømannsblodet bruste for sterkt i årene hans. Etter anbefaling fra Nansen ble han i 1898-1902 leder av den andre Fram-ferden, som både var forsknings- og landnåmsekspedisjon. Kartleggingen og erobringen av nytt land, områder nord for Canada, lyktes. Men til Sverdrups store ergrelse gjorde Norge aldri suverenitetskrav på landnåmet. Ekspedisjonen førte altså ikke til noe transatlantisk Norge, derimot brakte den polarforskningen et langt skritt framover.

Mannsideal
Før Sverdrup la inn årene for godt, prøvde han seg som plantasjeeier på Cuba og ledet to russiske redningsaksjoner. Dette og mer til beretter Hegge om i lun og livfull prosa. Han har oppsporet det som måtte finnes av kildemateriale om Sverdrup, men påpeker at det er forholdsvis sparsomt.
Noe dyptpløyende psykologisk portrett gir ikke Hegge av sin helt. Det er kanskje også vanskelig, når Sverdrups private og offentlige liv har så mange hvite felter. Mennesket Otto Sverdrup forblir en gåte. Hans indre kvaliteter skinner likevel igjennom. De er vel mer generelle enn spesielle. Sverdrup var inkarnasjonen av gamle norske mannsdyder: snarrådig, utholdende, hårdfør, rettskaffen og ordknapp. Slike gutter fostret Norge en gang - det var før den myke mannen ble oppfunnet. Slike gutter dro på eventyr der naturen var som kaldest og striest.
Biografien har også et tillegg som er skrevet av Asbjørn F. Aastrøm. Han har oppsøkt Otto Sverdrups is- og snørike i det nordlige Canada. Visst finnes det ennå nordmenn av gammelt, edelt merke. De som foretrekker et mindre farefullt liv, kan nyte polareventyret i sin varme stue ved hjelp av denne boka.
Biografien inneholder nemlig detaljerte kart og flotte illustrasjoner. Et praktverk for mannfolk.
BODIL STENSETH

© Dagbladet