Oppkonstruert incestdrama

TEATER: Hugo Claus: «Fredag», Det Norske Teatret

Georges vender hjem etter å ha sonet to år i fengsel for incestovergrep mot sin egen datter. Det er fredag i denne lille landsbyen, ukedagen som har en helt spesiell symbolverdi i kristen tradisjon. Georges anstiger et tomt hus der hans kone i mellomtida har fått en unge med familiens tidligere husvenn.

Slik begynner den belgiske romanforfatteren og dramatikeren Hugo Claus sitt skyld- og soningsdrama «Fredag». For selv om Georges' (Bjørn Floberg) forbrytelse er incestovergrepet - som Claus gjør en «Lolita»-vri på ved å la datteren Christine (Iren Reppen) regelrett forføre faren i en erindringsscene - så er det den kristne synds -og lidelsesproblematikken som er Claus anliggende snarere enn incestproblematikken. Incesttematikken i «Fredag» framstår i hvert fall så oppkonstruert på Det Norskes prøvesal at man godt kan mistenke Claus for å ha brukt den for å gjøre stykket mer pikant, selv om akkurat disse scenene mellom Bjørn Floberg og Iren Reppen er oppsetningens mest velspilte.
Oppgjør
I Mia Runningens 70-tallsscenografi hvor Georges kone, Jeanne (Marianne Krogh), har en liten frisørsalong i hjørnet, er det altså at Georges vender hjem. Fredagskvelden skal bli en oppgjørets kveld hvor Georges og kona etter hvert bytter synd mot synd. Hvor Georges også får tilgivelse når Jeanne begynner å vaske håret hans i aller siste scene. En symbolhandling for det å bli døpt på ny.
Regissør Harry Guttormsen har altså hatt en tidsriktig incesthistorie som rammefortelling, og et tungt skjebne- og religionsdrama å anrette som hovedstoff. Jeg synes ikke han har vært spesielt heldig med anretningen ettersom hele første akt forløper uten å gi noen klar retning på stoffet.
Samspillet mellom Bjørn Floberg og Marianne Krogh er forbausende tannløst i denne akten. På premieren i går virket det som om de helt manglet angrepsvinkel på den spenningen som vel burde ligge mellom mann og kone den dagen han kommer ut av fengsel etter incestdom-soning, og hun møter ham for første gang etter å ha bedratt ham med en annen. At Guttormsen lar Floberg få noen anfall hvor lydanlegget dundrer av smellende fengselsdører, kan ikke kompensere på manglende nerve og troverdighet i spillet.
Revyfigur
Som Jeannes nye venn Eric, lager Hallvard Holmen en frisk revyfigur med kvikke replikker, kinnskjegg, myggjagere og «Lille lørdag»-framtoning. Formodentlig er figuren fra Claus' side ment som et kontrapunkt til stykkets tunge skyld- og tilgivelsesproblematikk. På Det Norske er han bare morsom, og blir hengende i løse luften.
Hugo Claus har skrevet en rekke stykker med titler fra gresk drama. «Fredag» er åpenbart et forsøk på å legge et skjebnedrama med kristen metaforikk til vår egen tid. Men resultatet på Det Norske ble bare oppkonstruert.
HANS ROSSINÉ

© Dagbladet