[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Makeløst om et febrilsk liv

Willumsen, Dorrit: Bang - En roman om Herman Bang
Dansk Gyldendal, 360 s. Kr 228

La det være sagt med en gang. Dorrit Willumsen har skrevet en makeløs roman over livet til Herman Bang. Den er fargemettet i tidskoloritten, impresjonistisk sprø i stilen, flimrende og musikalsk i tonen som en etyde av Chopin, og psykologisk nærgående på et anspent og nevrastenisk kunstnersinn.


Dessuten er den dypt gripende fordi den handler om et ulykkelig menneske som hele sitt liv måtte skjule sin homovile legning. Og som ble presset av folk som truet med røpe denne hemmeligheten. Som han skrev fra Paris i et brev til sin svoger i 1893:
«Jeg reiste bort fordi jeg måtte bort... Hvis du visste hva det vil si å slepe denne forbannelse gjennom livet. De blinde, de enøyde, de pukkelryggede, de spedalske, dem beklager man, og man åpner hospitalene for dem. Men vi, som fra fødselen av sleper på denne sykdom - for det er en sykdom, selv om du ikke vil tro - for oss åpner man fengslene.»

Stor journalist
Forfatterinnen har tonet ned den Herman Bang som skrev avishistorie, både som reporter, utenrikskorrespondent og politisk analytiker. I det febrilsk opphetete sinn som Willumsen tar så fremragende vare på, gjemte det seg nemlig også en klartseende journalistsjel. Hans reportasje av brannen på Christiansborg i oktober 1884 betraktes den dag i dag som den bese reportasjen i dansk avishistorie. Hans analyser av det tyske statsbudsjettet to år seinere hører til datidens mest kompetente, og er komplett uforklarlige dersom man ser dem på bakgrunn av opphavsmannen kaotiske privatøkonomi. Dorrit Willumsen har konstruert romanen på to plan. Hun følger Bang på hans siste reise i januar 1912 på en turne i USA. Han tar sine daglige morfininjeksjoner, farger sitt hår, sminker sg, sluker penger på klær, parfyme, kostbarheter - en verdensvant homse nærmer seg en undergangen.

Tragisk barndom
På fortellingens andre plan ruller så Herman Bangs barndom, ungdom og liv opp - avbrudt av korte glimt fra hans siste foredrags- og opplesningsferd. Først hans gylne og lykkelige barndom på det grønne Als. Eventyrlandet, det gåtefulle og fredfylte barndomsriket. Før farens forvirring, morens tiltagende sykdom og søstre og brødres hosting blir avløst av sinnsykdom, fornedring, tuberkulosedød og ensom ungdom. Biografisk samler forfatteren seg om å gi et nærmbilde av et sinn. Det er det nervøse og skapingstørste kunstersinnet som hun sveiper over og gir lys. Sjelden har jeg lest noen roman som skildrer besettelsen så overbevisende. Kunstneren ofrer alt og gir blaffen i alt for å kunne skape. Han tar opp lån, leier seg inn på hotell uten penger og forsømmer sitt arbeid for avisen Nationaltidende. Som redaktør ville jeg vegret meg for å ha en slik overfølsom sosekopp i redaksjonen. Men Willumsen overbeviser om at sensitiviteten nettopp er hans styrke, hans adelsmerk.e Det er den som løfter han til senere bragder. Som gir han evne til å se fenomer andre er stengt ute fra.

Den store pasjonen
Romanen gir også et overbevisende portrett av skuespilleren, oppleseren og underholderen Herman Bang. Han var et magisk lys på scenen, trollbant med sin utstråling, men gjorde likevel skandale som Osvald i Ibsens, Gjengangere på den Nationale Scene i Bergen. Det var også i Vestlands-byen han skrev den famøse omtalen av en fotografiutstilling over den tyske keiserfamilie. Politiet arresterte ham på et hotell i Berlin og viste ham ut av landet! Skandalen var likevel liten mot den som ryktene om hans homofili førte til. De omfattet også hans store kjærlighet til skuespilleren og elskeren Max Eisfeldt, varmt, levende og plastisk tegnet av forfatterinnen - en vakker kjærlighet som fikk to hjerter til å tåle det umulige. Bang hadde også sine kvinner, i sin første ungdom elsket han redaktørdatteren Anna Ferslew. Annas mor stod forøvrig i et fortrolig og nært forhold til den omflakkende dikteren, og betydde mye for ham.

Friheter
Selvfølgelig byr en roman som øser både av dokumentasjon og fantasi på problemer. Hva er fiksjon, hva er virkelighet? Leseren vet at dialogene er oppdiktet, forfatteren skriver i etterordet at et av brevene også er det. Når hun trenger inn i Bangs tanker og følelser, vet vi også han hun fortolker, dikter til, og tar seg friheter. Men leser man Willumsens bok som en diktende fortolkning av et liv, og gir oss fiksjonen i vold, tilgir man henne gjerne at ikke alt kan være sant. Vi betaler prisen, og sitter fjetret tilbake. Det gir også lyst til å nylese Herman Bang. Kanskje nåtidens mennesker skulle begynne med Stuk , romanen om spekulasjonstidens København, en tid underlig lik vår egen. Og så kan man gi seg over til bok etter bok, og til den tungsindige medfølelsen, virtuositeten, det nervøse høytrykksliv og impresjonismen som gjennomrisler dette store forfatterskapet.
KARSTEN ALNÆS




[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet