Ekkel Follett

Follett, Ken : «Den tredje tvilling»
Oversatt av Stian Omland, Cappelen, 526 s., kr 279
I gamle dager var det noe som het smusslitteratur. Jeg vet ikke hva det heter i dag, men ordet smusslitteratur er altfor pent til å brukes på Ken Folletts siste utgivelse, «Den tredje tvilling».

Det går selvsagt ikke an å kalle det et makkverk når det kommer fra en så profesjonell ordprosessor som Folletts, men boka er ulekker, uspennende og uinteressant. Det er som om forfatteren hadde satt en ordprosessor til å styre sin ordprosessor.

Gener
Det handler om en genforsker som forelsker seg i en jus-student som er en åttling kommet i stand ved et genforsøk for 22 år siden. De åtte er eneggede og helt like, men har utviklet seg forskjellig. En av dem er blitt voldtektsforbryter. Bak eksperimentene står en troika av business, vitenskap og politikk.
Folletts PC bruker over 500 sider til å fylle ut denne kunstige historien med uendeligheter av detaljklisjeer og undertoner av jomfruelig, men spekulativt sexsnakk.

Høyrevridd
Geneksperimentene har en liksom-politisk-korrekt holdning, men Follett klarer ikke å kamuflere en prioritet for det helt høyrevridde Amerika - der en av hovedpersonene ønsker å bli president i Goldwater/Nixon-tradisjonen.
Det er riktig ekkelt alt sammen, og oversetteren Stian Omland har fulgt lojalt opp. Og hva annet kan han gjøre, når forfatteren på død og liv må skrive «den fordømte telefonen» hver gang det ringer.
MARKUS MARKUSSON

© Dagbladet