Flat og kjedelig Cornwell

Cornwell, Patricia D.: "Forbudt område"

Oversatt av Arne-Carsten Carlsen. Gyldendal, 297 s. Kr 278
"Forbudt område" er Patricia Cornwells sjette bok på norsk om rettsmedisineren Kay Scarpetta. Det burde den ikke vært, for "Forbudt område" er flat og uoriginal krimdiktning på sparebluss.

Plottet er så godt som fraværende. Det bobler under overflaten, men Cornwell bruker det bare som et nødvendig redskap for å hale personene sine gjennom en flat og nesten usynlig historie. Dette er én måte å takle det store problemet ved å skrive en serie romaner om samme helt på. Det er lite trolig at samme helt kommer ut for fem- seks like engasjerende saker i løpet av sin karriere. Ofte fører dette til at forfatteren slipper alle hemninger og tøyer intrigen til det irriterende.

Korstog
Dave Robicheaux, James Lee Burkes komplekse helt, slåss ofte mot spøkelser, ekte som innbilte. Og Robert B. Parker lar sin Spenser egenhendig gå i nærkamp med hele den kinesiske mafiaen uten å nøle. Ellers er krydder som katter med telekinetiske evner og detektiver som er enbeinte dverger eller blinde skulptører gode å ty til når det blir for slitsomt og kjedelig å skru sammen en intrige leseren kan tro på og engasjere seg i.
Patricia Cornwell velger en annen løsning. Hun lar plottet ligge, og lesere som ikke er overvettes interesserte i Cornwells monomane enetaler lagt i munnen på Scarpetta, har fint lite å hente. Cornwell reiser sine romaner på et faktisk rammeverk; det kan være en prosedyre eller en udåd. Romanpersonene settes inn i denne sammenhengen, så dikter Cornwell opp livet deres derfra. Men ofte fristilles karakterene fra plottet, fra den logiske framdriften i intrigen og historien. I stedet tvinges de med på forfatterens korstog, de påtvinges hennes synspunkter og hennes oppheng.

Seigt
I Cornwells bøker høres bare forfatterens stemme, alle karakterene snakker og tenker på samme måte. "Forbudt område" er en seig meditasjon over det onde, over hva som skjer med dem som blir utsatt for onde handlinger eller selv utøver dem, men som spenningsroman griper den aldri. "Forbudt område" hviler på skildringen av rettsmedisinske framgangsmåter og teknikker. Plottet har fått seile sin egen sjø, og med tanke på at boka er en heroisk spenningsroman i langt større grad enn en såkalt realistisk kriminalroman, faller den blodtung til jorda.
For den som er interessert i reflekterte tanker rundt vold, mennesker og hva vi gjør mot hverandre, kan jeg anbefale "Af en retsmediciners bekendelser" av Preben Geertinger. Geertinger har tilbrakt en mannsalder bøyd over innvoller og blod for å bestemme dødsårsaker og finne ut om det ligger straffbare handlinger bak. Hvorfor kan bare en mann med en energisk kjærlighet til livet forklare.
TERJE THORSEN

© Dagbladet