Mennesket som Gud

Ferry, Luc: «Mennesket som Gud - Et essay om livets mening»
Oversatt av Kjell Olaf Jensen Humanist forlag 224 s. Kr 238

Den franske filosofen Luc Ferry hevder i sin bok «Mennesket som Gud» at framveksten av det moderne følelsesliv er knyttet til avkristningen av Europa. Det samme er det følelsesmessige grunnlaget for de mest verdifulle menneskelige forhold.

Eller for å bruke hans egne ord: «Til avskjeden med en religion som hevdet å komme med et budskap om kjærlighet.»
Kristendommens bud og tilstedeværelse utviklet en sinnelags- og handlingsetikk som hører til det mest verdifulle arvegodset i vår sivilisasjon. Men fullbyrdelsen og sosialiseringen av denne etikken skjedde først da troens åpenbaring ble svekket, og Kirkens dominans ble nederlagsdømt.

Paradoks
Den uegoistiske, selvutslettende og objektrelaterte kjærligheten har imidlertid fått en ny sjanse i de siste hundreåra. Følelsene som har fått lov til å tre inn i hverdagslivet til hver enkelt kan helliggjøre kjærligheten.
En rekke kristne føler den nye tingenes tilstand som et paradoks. De blir derfor frastøtt av åpenbaringen og tiltrukket av en ateistisk holdning som forkynner den guddommelige kjærlighetens skjønnhet. Kirken, som er opptatt av å gjenopprette glansen av en forgangen prakt, føler de seg mindre tiltrukket av.
Ferrys bok handler om mange sider av det moderne liv, men først og fremst av det han kaller «menneskeliggjøringen av det guddommelige». Dette har preget verdslighetens framvekst i Europa siden 1700-tallet. Vi snakker gjerne om sekulariseringen, og den har så visst mange negative sider som Ferry er sørgelig klar over. Men samtidig påpeker han at dette førte til at en moderne kjærlighet vokste fram, en moderne etikk som ble knyttet til barns og kvinners rettigheter, til spørsmål om likhet og frihet, og til spørsmål om en dyp og forpliktende humanisme overfor de svakere stilte som Kirken i sin guddommelige nærhet så sårt forsømte.

Rikdom
Ikke minst peker Ferry på mentalhistoriske bevegelser som kan sammenfattes i stikkord som menneskeliggjøringen av offeret, følelseslivets framvekst, framveksten av kjærlighetsekteskapet, privatlivet, farskjærligheten, foreldrehengivenheten - hele den humane rikdom som samstemmer med det innerste av evangelienes budskap er faktisk et produkt av et langsomt sekulariserende åndsklima.
Uten å trekke Ferry for langt, blir en våken leser fristet til å trekke den konklusjon at det kanskje nettopp skyldes åpenbaringsreligionens uttørking. Også vennskapet og kjærligheten uten egeninteresse har fått nye vekstmuligheter i et moderne åndsklima, enda Gud skal vite at hatet og vondskapen også i dag frister gode kår i verden.

Begivenhet
Innenfor bokomtalens rammer er det umulig å gjengi mer av Ferrys utfordrende tanker, som for øvrig er tett belagt med eksempler fra åndshistorien og flettet inn i en filosofisk diskurs, der en merker pusten fra Kants kategoriske imperativ og hans veldige systembygg.
Opplysende nok: Samtidig som Humanist forlag utgir denne viktige boka i en sober og presis oversettelse av Kjell Olaf Jensen, publiserer Ferrys nære kollega og samarbeidsforfatter Alain Renault boka «Kant i dag» i Frankrike. Det er også en begivenhet, og de to unge filosofene representerer noe av det mest spennende i fransk åndsliv i dag, i alle fall for kultursultne uten faglig filosofisk bakgrunn.
En filosofi om mennesket og dets rettigheter i et etisk univers som samtidig setter utviklingen inn i en historisk og religiøs sammenheng. Jo, i en verden av Bosnia og Algerie er det mening i det.
KARSTEN ALNÆS

© Dagbladet