"Rent og urent" av sosialantropologen Mary Douglas er første bok ut i en ny serie med oversatte klassikere i skjæringsfeltet mellom religionsvitenskap, sosialantropologi og idéhistorie. Kanskje kan Pax med Labyrint-serien fange opp et stort leserbehov som andre forlag har oversett.

Hvem er de rene?

BOK: Douglas, Mary: "Rent og urent. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabu". Oversatt av Kåre A. Lie. Pax. 194 s. Kr 238

Det er neppe tilfeldig at Mary Douglas' klassiker fra 1966 får æren av å åpne serien. Etter annen verdenskrig trodde mange at jødeutryddelsene hadde stigmatisert ord som raserenhet og rasehygiene for all framtid. I dag er de igjen en del av Europas hverdag.

Vi føler behov for å forstå hvordan og hvorfor kollektive urenhetsfantasier oppstår, og det er dette "Rent og urent" handler om. I de fleste samfunn, enten de er såkalt primitive eller moderne, teknifiserte som vårt eget, finner vi forestillinger om hva som er rent og urent. Urenhet representerer "uorden" og fare, og forskjellige former for renselser skal skape eller gjenskape den ønskede orden og trygghet. Ofte knyttes kompliserte renselsesritualer til mat, kropp og seksualitet. Overføringen av et samfunns kollektive "urenhet" på en syndebukk som drepes eller utdrives, er kanskje den mest primitive av alle disse renselsesritualer. Da er "vi" blitt de rene, og "de andre" blitt de urene.

Afrika
Mary Douglas bruker eksempler fra afrikanske stammesamfunn og de detaljerte renhetsforskriftene i Det gamle testamentet, "Styggedommene" i 3. Mosebok, for å vise at det "urene" er det åpne, flytende og tvetydige, og at forestillinger om urenhet oppstår i situasjoner hvor det kulturelle systemets grenser er truet. Hvilke kulturelle "ryddeoperasjoner" som settes i verk varierer. Jeg syns personlig man kunne spørre seg om ikke dagens sunnhetsfanatisme er en slik ryddeoperasjon.
Massemedias detaljerte forskrifter og tildels uforståelige regler om hva som er rent og urent, sunt og usunt, riktig og galt når det gjelder mat, kropp og seksualitet har for så vidt mistenkelige likheter med "Styggedommene" i 3. Mosebok. Det er også mulig å tenke seg at dagens incesthysteri er ledd i en prosess hvor kvinner ønsker å definere mannlig seksualitet som "uren" - slik det i andre samfunn til andre tider har vært kvinnens kropp og seksualitet som har vært uren og farlig.

Åpner teksten
Problemet med å utgi Mary Douglas' klassiker i dag, er at boka ikke nødvendigvis oppmuntrer til slike refleksjoner. Eller for å si det med Jorun Solheim i forordet: Mary Douglas' generelle poeng lar seg strekke lenger enn hun selv gjør. I 1960-årene trakk hun og mange andre sosialantropologer fremdeles skillelinjer mellom de "primitive" samfunn og vårt eget moderne samfunn, og boka bærer preg av sin tid. Selv om Mary Douglas har skrevet et forklarende og oppdaterende etterord til den norske utgaven, ville "Rent og urent" hatt store problemer med å stå på egne ben overfor "den lesende allmenhet" uten Jorun Solheims glimrende forord. Hun "hjelper" Mary Douglas der det er nødvendig, og åpner teksten.
Nå hører det med til historien at forestillinger om rent og urent ligger i grenselandet mellom sosialantropologien, religionsvitenskapen og psykologien. Den sosialantropologiske innfallsvinkelen kan bare dekke ett aspekt av så komplekse mekanismer i et samfunn (noe sosialantropologer ikke alltid vil være enige i). Mary Douglas' studie er imidlertid en interessant bok uansett om man er enig i hennes teorier og synsmåter eller ikke.
BJØRG VINDSETMO

© Dagbladet