Sabeltanns kassett-teater

TEATER: Terje Formoe, "Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant". Kristiansand Dyrepark

KRISTIANSAND/SHANGRI LA (Dagbladet): Overhørt ordskifte før toktstart: Sliten sjørøverfar til vakten: "Unnskyld, vet du hvor lenge dette varer?" Far får til svar: "Varer? Til kassetten er slutt, vel!" Som forretningsidé er "Kaptein Sabeltann" tilnærmet genialt, som teater for småfolk er det like flatt som en kassett.

Så er sjørøverpengemaskinen i gang igjen inne i furuskogen i Kristiansand Dyrepark. I år som i fjor gjelder det jakten på en forsvunnet diamant på sånn omtrent fem hundre karat.
Med skuta "Den Sorte Dame" som er det beste ved hele forestillingen, havner kapteinen på sydhavstranden Shangri La og kommer i klammeri med den grusomt onde, nådeløse, djevelske, og dessuten livsfarlige, jungelfyrsten Maga Kahn (instruktøren Svein Haagensen). Hans dronning Sirikit lar seg ikke beskrive. Men Helén Vikstvedt, som gestalter henne på scenen, kommer fra det med æren i behold. Mest fordi hun spiller henne med humor, hun har antakelig ikke noe valg.

Miming
I Sabeltanns rike er som kjent Sabeltann best. Utkledde skuespillere på sommerjobb mimer seg igjen gjennom sommernatta til ferdiginnspilt, voldsom høyttalerlyd.
Men om de slipper å bruke stemmen, så sparer de seg ikke ellers. I Kaptein Sabeltanns rike fordres det stor fysisk utfoldelse, venner og fiender løper og stuper, ror og ruller med øynene, klatrer og geberder seg med operafakter som ville fått enhver heltetenor til å forstumme. Pluss så på med et lass effekter som flammer, damper, smeller og ryker.
Terje Formoes primadonnaentré som Sabeltann selv, halvveis ute i forestillingen når det er blitt mørkt nok til at sjørøverskuta kan gli skummelt lydløst og lysende inn mot scenen, er stadig av stor virkning. Som skuespiller har han ingenting å tilføre sin klisjéfigur. Overspill er bare fornavnet.

Plastsverd
"Sabeltann dukker opp når du minst venter det!" roper Sabeltann truende mot tribunene. Den er også vel drøy, når det nettopp er forutsigbarheten som er Sabeltanns hemmelighet. Under generalprøven ble det utkjempet en lang rekke sjørøverslag under og over benkeradene hvor publikum forlystet seg selv med årets salgshit: lysende plastsverd.
"Du hellige hottentott!" som Malena Pirat pleier å si. Både hun og hennes to sønner har svart lapp på det ene øyet. Kan det være arvelig? Linda Tørklep som Malena og Knut Haugmark og Ingolf Karinen som komibrødrene setter ellers alle kluter til.
Bak all dette støyende sjørøveri svømmer en svane stille. Kan det være en statist? Neppe, så naturlig som den virker.
ANNETTE MÜRER

© Dagbladet