Bergenskunstnere har tradisjon for å svinge utenfor hovedstadens akademi, og det er kunsthistorikeren Einar Wiig som gjenforteller denne typiske episoden i boka "Billedhuggeren Hans Jacob Meyer". Den er utgitt i forbindelse med den pågående minneutstillingen i Bergen Billedgalleri, som åpnet i forbindelse med årets festspill.
Karakteristisk nok kom mønstringen på etterskudd, og det går en særegen historie forut for den posthume presentasjonen.Dansk og fransk
Selv om Meyer fikk en solid basis under framstående lærere som franske Charles Despiau og danske Adam Fischer, ble det noe ufullendt over hans kunstneriske karriere. Dette skyldtes tvil på egne evner, og dobbeltarbeid som skipsmekler/skulptør fram til han pensjonerte seg fra det merkantile miljøet som 55-åring. Selv da responsen kom etter krigen - med figurgruppa av familien Fasting - gjorde ikke det at han kunne vie seg helt for kunsten.
I kremmerstaden Bergen møtte selvsagt Meyers dobbeltrolle respekt, og rederne kjøpte både meklertjenester og modellerte arbeider. Mye av det siste oppsto i seine nattetimer, og med familiekretsen som motivkrets. Fra dette private rommet nådde han offentligheten med blant annet sitt fine krigsminnesmerke på Nonneseter i hjembyen, og "Den liggende dikter" på Ole Bulls plass - som hans avantgardistiske kollega Lars Grundt lå modell for.
Arkaisk form
Arkaisk i formen og analytisk i innstilling er den treffende karakteren Wiig gir Meyer, som mer enn noe skygget unna alt som smakte av sentimentalitet. Selgeren av maritime tjenester drev også en selvkritikk ut i det selvplagerske, og dette ble nok en sperre for arbeidet. Derfor minner Meyers livsverk om karakteren på den fine torsoen, som pryder omslaget på Wiigs bok.
HARALD FLOR