[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Se, som hun stråler!

KABARET: Kråkevik/Sivertsen: "Sommer-cabaret". Hotel Norge, Bergen

[5]BERGEN (Dagbladet): En opplagt vinner med helt opplagte svakheter, det er i sum årets sommerkabaret her vest. Du skal lete lenge langs Oslofjorden nå for å finne makan til artister som Herborg Kråkevik og Kenneth Sivertsen. Men det er ikke alt som er hjemmestrikket som holder mål.


"Vilt og vakkert uten regi" ble meldt her i bladet etter Kråkevik og Sivertsens første "Cabaret"-versjon i fjor. Mye er skjedd etter det. Ikke minst at Den Nationale Scene hentet Kråkevik inn i institusjonsvarmen, hvor hun slo ut i full blomst som Eliza i "My Fair Lady". "Åffer kom det ingen Higgins inn i mitt liv?" het det i en Chat Noir-vise under den første Lady-feberen. Etter gårsdagens premiere er refrenget: Åffer kom han ikke for å bli?

Strålende talent
For hva kunne ikke denne kabareten blitt med en kyndig og myndig instruktør og koreograf! Det er enda tydeligere i år enn i fjor, nettopp fordi både Kråkevik og hennes makker er blitt sikrere og sterkere siden sist.
Herborg Kråkevik er et strålende talent, hun har absolutt alt som skal til, og hun er i ferd med å vokse rett til himmels. Hvis forholdene legges til rette.
Se henne i Bergen nå, hun ser strålende ut og synger samba for deg ("Ja, jag tål att tittas på", og det gjør hun!), hun synger Piaf med en stor dramatisk forståelse, hun parodierer Ullmann, Kyrkjebø, Bremnes, Carola og hvem som helst med glede, og plutselig er hun en drastisk og helt ekvilibristisk drillpike. Bare for å slå om i en ømt musikalsk vise med stort og blankt alvor.

Førdere
Kenneth Sivertsen gjør også strålende imitasjoner, alle gitarkameratene fra i fjor har han et enda sterkere grep om, hans Førde er førdere enn noen annens, originalen inklusive, og som musiker gir han det meste til beste. Men så tuller han seg helt inn i sine hjemmestrikkede bygdetullinger, og mange av dialogene tværes ut i svært villet naivitet. Det denne kabareten formelig skriker etter, er en skikkelig oppstrammer.
Det samme gjør et tissetrengt, omvandrende publikum.
Æresgjesten i går, Lothar Lindtner, entret scenen i finalen. Før den var over, hadde vi trampeklappet og reist oss for "Lotharen" åtte ganger. Og det reiser vi gjerne til Bergen for.
ANNETTE MÜRER


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet