De konspirerer ikke direkte, fraksjonerer bare i beskjeden grad, men holder likevel sammen i et idealistisk bror- og søsterskap som utøver adskillig makt på Norges vegne. Alt i beste hensikt, naturligvis. Triader Dette er oppspinn - får vi tro. Men det er godt og kreativt oppspinn, og såvidt nær sannheten at det fremmer fantasi og febuering. Tessem-Wiedswang forteller også om en del av de kinesiske triadene, som er politiske organisasjoner mer enn mafiabander. Ved hjelp av uortodokse metoder vil de restaurere det gamel Min-dynastiet. Og igjen går jeg ut fra at det er løgn og forbannet dikt forfatterparet farer med, men på et nivå som pirrer og stimulerer. Forfatterene virker kunnskapsrike nok til nesten å tangere virkeligheten, slik gode thrillerforfattere skal. Tessem-Wiedswang har med andre ord et klart potensiale, men det synes bare delvis utløst i denne deres første roman.
Flekkefjord Mye av handlingen utspilles i Flekkefjord. Her har rederfamilien Drange dominert i generasjoner, men nå er skipsreder Mogens Drange tatt av dage på det mest bestialske vis. Å si at noen sørger vil være å overdrive, selv broren Daniel, romanens helt og hovedperson, tar dødsfallet rolig. Etter en strid med Mogens lot han seg presse ut av rederiet, nå lever han av å arrangere "adventure-tours" til den nepalske fjellheimen. Men uvilkårlig dras han inn i intriger som omfatter triader i Hong-Kong, kinesiske agenter, norske byråkrater og misjonærer samt pirater i Sør-Kinahavet. Alt i en salig, men konvensjonell blanding.
Konvensjonelt Og det er nettopp det konvensjonelle, det velbrukte, det uoriginale som gjør at romanen ikke griper skikkelig fatt i en. Den lille, sedate byen som skakes av et grusomt mord har vært et velbrukt krim-tema i over hundre år. De kinesiske triadene har så å si tatt over for KGB innen thriller-litteraturen. Man skal være dyktig for å vri noe oppsiktsvekkende nytt ut av slike temaer, så dyktige er ikke Tessem-Wiedswang denne gangen, på tross av udiskutabel sakkunnskap og spennende innfallsvinkler. I tillegg er de tunge på labben når de bygger opp intrigen. Rent logisk kan den nok sies å holde vann, men det blir noe møysommelig, minutiøst, nærmest uelegant over sceneskiftene mellom Flekkefjord, Hong-Kong og Oslo. "Gul fugl" har spennende ansatser, men dessverre ikke mer. HARALD SKJØNSBERG