Kunstnerens ensomhet, fattigdommens forbannelse og lidenskapens kraft står i sentrum i Ben Okris nye roman.

Forbudt kjærlighet

Okri, Ben: "Beslektede tap" Oversatt av Mona Lange, Gyldendal, 339 s. Kr 398

Tragisk kjærlighet fengsler mennesker under alle breddegrader, og i romanen "Beslektede tap" forteller den nigerianske forfatteren Ben Okri enda en gang den bevegende historien om Orfeus og Evridike eller om Omovo og Ifeyiwa som de heter i denne boka.

Og selv om Omovo ikke henter sin elskede ut av dødsriket slik hans greske forgjenger gjorde, så drømmer han om å eviggjøre henne. For like så vel som Orfeus er mesterspillemannen, er Omovo maleren - kunstneren som drømmer om å eviggjøre sin Ifeyiwa på lerretet.

Tradisjonell
Okris roman som i den engelske versjonen heter "Dangerous Love" er realistisk fortalt, uten de svømmende partier mellom drøm og virkelighet og uten de mytologiske tilsnitt som Okris bøker ellers er preget av. Dette er en langt mer tradisjonell roman, handlingen ses gjennom Omovos øyne, og slik blir hans lengsel etter Ifeyiwa og hans opplevelse av verden fortellingens akse.
Den 17-årige Ifeyiwa er tvangsgiftet med en eldre mann hun forakter, og alt på bokas første sider møter hun sin elskede i hemmelighet. Omovo bor hos sin far, en afrikansk utgave av Fjodor Pavlovitsj Karamasov, svinsk, brutal og vanskelig. Hans to eldste sønner er rømt fra huset, selv lever han med en langt yngre elskerinne Blackie, som han mesker seg med i sønnens påsyn.

Besettelse
Omovo jobber i regnskapsavdelingen i et kjemisk firma, men livet hans er viet til det tomme, utfordrende lerretet og kjærligheten til Ifeyiwa som snart blir en fysisk og åndelig besettelse, en jubel, skildret i frodige farger og med en suggestiv språklig rytme som forplanter seg i ryggmargen på leseren.
Men bakteppet i skildringen er ikke bare polititerroren og uhyggen i Lagos, et despotisk regime hvis menneskeforakt avleirer seg i dagliglivet. Også kunstnerens ensomhet, fattigdommens forbannelse og lidenskapens kraft står i sentrum. Forbløffet konstaterer leseren at dette ikke bare er romanen om Evridike som forsvinner i dødsriket, men også en beretning om det demoniske som løsner når den elskende er krenket, såret eller bedratt.

Galskap
Avslutningen av boka minner om en gresk tragedie i all sin grufullhet, den er forvoldt av den "farlige kjærlighet", men rettferdiggjør samtidig den norske tittelen "Beslektede tap". En strid mellom to landsbyer utløser et skudd som dreper, macheten blinker, galskapen stiger, fornuften råtner opp, død og oppløsning følger.
Romanens hovedgehalt er den såre, lyriske historien om de to som elsker på tross av alt. Og den er evig nok. Men samtidig skildrer Okri denne gangen et samfunn preget av usikkerhet, mistenksomhet og vold. Omovo opplever begge delene av denne virkeligheten på kroppen. Men hans mest sentrale erfaring ble at skjebnen forpurret det han var eslet for, og at han gjennom kunsten vil gjenskape en verden som erstatter den som gikk tapt.
KARSTEN ALNÆS

© Dagbladet