Fjols til sjøs

TEATER: Tom Stoppard: "Høye bølger", Oslo Nye Teater

Et mer fantastisk fotarbeid enn det Per Theodor Haugen oppviser som den overtjenestevillige lugartjener Dvornichek på Oslo Nyes scene nå, har aldri vært sett på noen scene, Nasjonalballettens inkludert.

Det er også Haugen som beholder hodet over vannet når ordflommen skyller over Stoppard-komedien "Høye bølger".
Per Theodor Haugens tilbakekomst til Oslo Nye er selve lykken - for teatret og for publikum.
Han sjonglerer med replikker, flasker og glass ("En konjakk og en babord? No problem!") så avsindig og manøvrerer sin dypsindige tjener ut og inn av Tom Stoppards teaterlek så på tå hev i høyvannsbuksene at hele forestillingen truer med å bli et one man show.
På toppen av det hele har han hele klynger av gullgarnityr på lugaruniformen og en helt luguber midtskill som får publikum til å gå fullstendig over stag straks han snubler støtt i det første maritime uttrykk.

På sølvbrett
Sammen med Geir Kvarme som den knasende tørrvittige og matglade sidekommentator ("Carpe diem? Gud, hva er det for no'deilig, da?") løfter Per Theodor Haugen hele denne ordrike teaterleken på sølvbrett. Ellers går det i bølgedaler kvelden igjennom.
I Kjetil Bang-Hansens regi og Helge Hoff Monsens scenografi er Stoppard i de aller beste hender.
De lager et miljø med en så elegant, stilsikker og artistisk raffinert fingerspissfølelse at innpakningen blir en nytelse i seg selv.

Går i vannet
Men om bord på denne hyperelegante Amerikadamperen møter vi et mildest talt middelmådig teaterselskap som strever ikke bare med sin egen forestilling, men for ofte også med Bang-Hansens.
Lars Erik Holter, nykommer på Oslo Nye denne sesong, lager en pussig pusling av sin komponist med morsangst, og mannskapet Jan Ivar Lund, Inger Johanne Rütter og Hélen Vikstvedt flyter festlig inn og ut av handlingen i Jan Ivar Lunds parodiske koreografi.
Men resten av selskapet trår vannet tungt og tydelig.

Nølende vassing
Men det er oppdrift i Tom Stoppards britiske vidd (dyktig oversatt av Pål Løkkeberg). Det mangler bare at Birgitte Victoria Svendsens primadonna og hennes forfatter og førsteelsker Trond Brenne og Ivar Nørve tar sats og kaster seg hodestups ut i bølgene uten nølende vassing.
ANNETTE MÜRER

© Dagbladet