Først er hun kokke, intetanende utsendt fra Geilo Catering til hytta hvor Karl Sundbys ektemann har planlagt en hyrdestund på høyfjellet, mens Anne Marie Ottersen som hans kone, hemmelig bedrar ham med Brede Bøe som hans venn og kollega. Det blir det selvfølgelig ikke noe av. Villmarka kaller, og vilt blir det. Haagensli stepper inn som vekslevis elskerinne, fotomodell, skuespillerinne og niese, hiver innpå av vertskapets likør og nyter de mest vanvittige situasjoner iført verdens mest åletrange strapless og gule gummihansker: "D't er så ffårfærdeli' koschelig å være så poppulær!" I det øyeblikket har hele salen på ABC bare lyst til å spise opp både kokka og Haagensli.Mye bra
Men det er mye annet godt her også. Instruktør Trond Lie, som bortsett fra oversetteren Arne Lindtner Næss, helt sikkert er den eneste som kan gjøre rede for hvem som er hvem til enhver tid, leder troppen trygt gjennom farsens logiske kaos. Til tider er det mer prat enn aksjon, men turtallet er høyt og kollisjonsfaren slik at du bare må henge på i svingene mens latterbrølene drønner.
Treffer blink
Næss har for øvrig fornorsket farsen med stor glede, replikkene er akkurat så lette og spisse at de treffer blink nøyaktig når de skal, uansett hvor den for øyeblikket befinner seg. Den som kan håndtere dem med lynrask sjarm i tillegg til Brit Elisabeth Haagensli, er Nationaltheatrets utlånte, Anne Marie Ottersen. Sammen med sin hektiske ektemann, spilt av Karl Sundby, og sin sterkt bekymrete elsker som Brede Bøe har et grepa tak på, svinger Ottersen nydelig opp med de villeste innspill. Hilde Lyrån som elskerinne på ubeleilig Geilo-besøk fyller pent ut både aftenkjolen og rollen, og teatersjef Tom Sterri svulmer med rette i rollen som kokkas beskyttende ektemann.
Hans Petter Harboes scenografi og Kåre Johnny Enderuds kostymer kunne vært villere.
Høstens hyttetur til St. Olavs plass, 0130 Oslo er uansett vanvittig morsom.
ANNETTE MÜRER