|
| |||||||
| |||||||
|
|
Kontrabassisten Arild Andersen er i musikalsk toppform. Det er
hans nye album et kraftig bevis på. Men noe bassmann-album er
det ikke blitt. Heldigvis.
Arild Andersen har gjennom tre tiår utviklet seg fra først å
være et talent, så en solid jazzmusiker, til å bli en av våre
fremste jazzartister - i samme klasse som Terje Rypdal, Jan
Garbarek og Jon Christensen.
I likhet med disse nekter Andersen å la seg begrense av
jazzen, men bruker den som et springbrett og utvider sitt
musikalske perspektiv. Ikke mot folkemusikken som i «Arv» og
«Sagn», men i retning samtidsmusikk. Eller la oss kalle det
samtidskammerjazz, for Cikada-kvartetten er i høyeste grad med
på å gi albumet et eksperimentelt og søkende uttrykk.
Dessuten er Andersen så stor, at han gir de ni andre musikerne
stor romslighet. Derfor er det heller ikke noe
kontrabass-album, men et stykke lyrisk, lavmælt og levende
musikk for ledige stunder.
| :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ] | |||||