Mislykket Macbeth

TEATER: William Shakespeare: "Macbeth 99".Rogaland Teater.

STAVANGER (Dagbladet): Det er ikke noe å beklage, og knapt nok noe å hisse seg opp over. Det er bare å konstatere at "Macbeth" på Rogaland Teater er blitt gjespende kjedelig og mislykket teater.

Forklaringen på det er formodentlig å finne i at teatersjef Eirik Stubø måtte overta regien da Pål Løkkeberg ble syk to uker før premieren. En slik overtakelse har aldri falt heldig ut. Norsk teaterhistorie har åpenbart villet det slik at "Macbeth 99" i Stavanger ikke skulle bli noe unntak.

Hjulvisp
I en sky av teaterrøyk dukker Erland Bakkers Macbeth opp i skuddsikker vest og med helautomatisk rifle på en krigsskueplass som skal markere slutten på vårt årtusen, år 1999. Tilskyndet av egne maktambisjoner, ærgjerrig kone, ond vilje eller mystiske hekser, denne oppsetningen gir deg i hvert fall ikke svaret, tar den suksessrike feltherren fatt på veien mot kongekronen, i en slags visshet om at den krever mord og dævelskap.
Hos Shakespeare utforskes den ondskapen som sitter som en blodigle på Macbeth og suger livet ut av ham. På Rogaland Teater går Erland Bakker rundt i stumfilmgeberder og doserer som om han holdt en ex.phil.-forelesning om ondskapens problem.
Det går galt allerede før mordet på kong Duncan (Ole A. Simensen) når Erland Bakker kommer ut med så mye blod på armer, overkropp og ansikt at man lurer på om han har drept Duncan med hjulvisp. Like før har nemlig Duncan ankommet Macbeths slott og prist slottets skjønnhet og friske luft. Men hva ser publikum?
Jo, scenograf Ingeborg Kvammes grå, utbomba, røykfylte og alt annet enn skjønne slagmark.

Prøysen-dialekt
Bristene og inkonsekvensene blir flere etter hvert. "Se her, ta sverdet mitt," sier general Banquo (Torfinn Nag) til sønnen Fleance i andre akt. Sverd? I teatrets setting av 1999 med star wars-uniformer, granater og maskinpistoler?
Rotete scenebilder og figurasjoner blir ikke bedre av en kakofoni av dialekter på scenen. "Få ta' døkk klea," sier lady Macbeth (Ingjerd Egeberg) på hedmarksdialekt til legen etter at hun er blitt gal. Ære være hedmarksdialekten, men passer den alltid? Det er et eller annet som blir feil når man assosierer lady Macbeth med Teskjekjerringa og Prøysen.
Sterke doser av Kjetil Bjerkestrands lydbilder og rockemusikk klarer heller ikke å skjule at denne Macbethen er en ren flopp.
HANS ROSSIN·

© Dagbladet