Ekko fra fortiden
I løpet av fem bøker har britiske Minette Walters blitt en tungvekter blant nyere krimforfattere. Det er ikke ufortjent, for Walters har en stil som både er intelligent, særpreget og lesverdig. Hun er, for å si det enkelt, god.

Walters, Minette: "Ekko", Oversatt av Morten H. Olsen, Gyldendal, 320 s. Kr 278

Årets bok, "Ekko", handler om menn som har forsvunnet. Funnet av en død uteligger i garasjen til Amanda Powell, en velstående kvinne i et av Londons dyreste strøk sparker handlingen i gang. Men hvorfor spanderer Amanda 500 pund på begravelsen av den døde, som identifiseres som Billy Blake? Det pirrer nysgjerrigheten til den forsofne journalisten Mike Deacon, som jobber for et venstrevridd organ. Han blir bokas hovedperson, sammen med den altfor voksne 14 år gamle uteliggeren Terry Dalton og den gamle advokaten Lawrence Greenhill.

Blake
Vi presenteres også for historiene til to menn som forsvant under mystiske omstendigheter med store pengesummer. Men er Peter Fenton eller James Streeter identiske med han som har tatt navnet til sin favorittkunstner, mystikeren William Blake? Mange spørsmål skal besvares og mange gåter skal løses før ekkoet fra fortiden lar seg tolke. Samtidig fyller Walters gradvis ut portrettene av sine hovedpersoner, gir dem liv og viser hvorfor de handler som de handler. En i utgangspunktet klisjéfylt type som Deacon - hvor mange fordrukne journalister er ikke litteraturen belemret med? - viser seg å ha flere sider enn den som går på pub. Som vanlig har Minette Walters krydret fortellingen med brev, rapporter, avisartikler og telefakser, en teknikk som gir boka variasjon. Og alt i alt blir resultatet mer enn tilfredsstillende. Hva mer kan man ønske seg av en kriminalroman?
KURT HANSSEN

© Dagbladet