Toril Brekke har skrevet en fin, nyansert novellesamling der mange av personene vil fortsette å leve i leseren.

Kvinner i oppbrudd

Brekke, Toril: "Blindramme". Aschehoug. 175 s. Kr 238.

Det er 20 korte noveller på til sammen 175 sider i Toril Brekkes samling av året. Det er blitt en god, velskrevet bok, egentlig uten noe samlende tema, uten dette: Stort sett handler de om godt voksne kvinner, i en eller annen form for ettertanke, oftest i oppbrudd.

Tittelnovellen dreier seg i symbolsk forstand om trerammen lerretet spennes ut på, før man maler på det. Hovedperson er en enslig kvinne på reise, mens hun samler inntrykk hun kan formidle til sin mann, når hun vender tilbake. La oss kalle det skisser om kjærlighet, om noe som aldri er sikkert, om at også kjærlighet kan komme til å vike for noe annet. Om hvordan små episoder kan komme til å forme folk, om hvordan tilfeldigheter kan få betydning.

Misforståelse
I "Presten, den idioten" er scenen et slektsstevne, delt mellom rike og vellykkede forretningsfolk og en intellektuell gren, etterkommere av "idioten" som hadde vendt pengebingen ryggen for å bli prest. De savner en bror, "som ikke var en sosial karakter". I ungdommen hadde han studert medisin og brutt over tvert bare få uker før avsluttende eksamen og siden levd mer og mindre som eremitt, "fruktsylter og veidemann". På slektsstevnet møter søsteren en vakker kvinne som spør etter ham og åpenbart har vært kvinnen i hans liv. En ettermiddag hadde hun stått på en trikkeholdeplass og snakket med en fetter og gitt ham en klem. Broren hadde sett dem. Det var da han brøt opp, og hun så ham aldri mer. En tilfeldig hendelse, bygget på misforståelse, som forandret to menneskers liv.

Nyansert
I en annen sier en venninne til hovedpersonen at hun ikke har samme mann som sist. "Det er unga vi elsker." Det slår henne som en sannhet om kvinners forhold til menn og barn. Korte møter, små setninger, som kan forandre noe.
Toril Brekke bruker i novellene sjelden sterke virkemidler, selv om hun også behersker dem, når noe går riktig galt.
En fin, nyansert bok og mange av personene vil fortsatt leve i leseren, også når høststormene har lagt seg.
BRIKT JENSEN

© Dagbladet