Syltynt og sjuskete plott, lite troverdige personer og haltende språk i Toril Brekkes thriller "Ryddet av veien".

Livløs thriller

Brekke, Toril: "Ryddet av veien"

Cappelen 219 s. Kr 279

Helene Moestuens hjelpearbeid for Barnehjelpen Samaritanerne har ført henne til luksushotellet Flamboyant på Mauritius, hvor hun skal kartlegge forholdene i slummen og delta på en konferanse. I tillegg har hun et privat formål med reisen, en mann hun håper å treffe.

På hotellet bor også den britiske patologen Morgan James, på hemmelig oppdrag for regjeringen. En framstående diplomat er funnet død, og James oppdager etter hvert at det er noe muffens på ferde. Tysk politi er også representert ved to betjenter som er sendt dit for å oppklare en heroinsak. Blant de mistenkte er flere av hotellets stamgjester, blant andre de tyske kjærestene Ursula og Heinz.
Hotellets sikkerhetssjef, Anil, bistår politiet i etterforskningen siden han har tilgang til alle opplysninger om gjestene. Alt mens en tyfon nærmer seg øya og truer med å gjøre gjestene værfaste. Helene blir kjent med Morgan, og oppdager raskt at han ikke forteller sannheten om hvorfor han er på Mauritius.
Hun legger tre og fem sammen og får til slutt diplomatdrapet. Moestuen blir også kjent med gutten Jingpoor og advokaten Selasse. Jingpoors familie kommer fra øygruppa Chagos, hvorfra engelske myndigheter tvangsflyttet hele befolkningen til Mauritius og leide øyene ut til det amerikanske forsvaret. Her driver USA forskning på kjemiske våpen og giftstoffer, og snart viser det seg at drapet på den britiske diplomaten har sammenheng med laboratorievirksomhet på Chagos-arkipelet. Og narkotikasmuglingen.
Forlaget kaller "Ryddet av veien" en storpolitisk thriller, en mordgåte og en fortelling om en nesten glemt menneskelig tragedie. Bakgrunnsstoffet Brekke har benyttet seg av, historien om den skamløse tvangsflyttingen av befolkningen på Chagos-øyene er fascinerende, og så langt har forlaget sine ord i behold, selv om Brekke blir tannløst velmenende i sin fordømmelse av det britiske imperiets utbytting.
Men storpolitisk thriller og mordgåte er å ta i. For det første er "Ryddet av veien" ingen thriller: Romanen er i oppbygning en klassisk "whodunit", og framstår som en krysning av Agatha Christies "Ten Little Indians" og "Key Largo" av Maxwell Anderson. Det meste av handlingen utspiller seg på og rundt hotellet. Dessverre er plottet så syltynt og sjuskete skrudd sammen at løsningen på så vel mordgåte som narkotikasmugling er åpenbar. Ikke engang Nancy Drew på en dårlig dag ville hatt særlig problemer med å løse mysteriene her.

Naiv
Et annet problem er at Helene Moestuen er svært lite troverdig som karakter. Hun er hjelpearbeider med flere tøffe opplevelser bak seg, og det er lite sannsynlig at en slik person ville vært så naiv og handlingslammet som Brekke gjør henne. Når Moestuen blir mistenkt for å stå bak smuglervirksomheten, tør hun ikke krysse gårdsplasse for å bevise sin uskyld for politiet, fordi hotellbetjeningen har bedt gjestene holde seg på rommene grunnet tyfonen som nærmer seg. Og i likhet med bokas usannsynlig og irriterende kørka tyske politifolk nekter hun å innse at det bare kan være en person som organiserer heroinsmuglingen.
I tillegg begår Brekke en tabbe av geistlige proporsjoner. Hun lar patologen Morgan James være dverg uten at dette har noen betydning for rollen hans som etterforsker eller for romanen generelt. Det ligger ingen tanke bak grepet, og det hele blir ikke annet enn en hensiktsløs gimmick.

Haltende
Språket i romanen er tidvis haltende og formuleringer som "Den bryter opp angsten for de lydene hun en lang stund har fryktet at hun har hørt i rommet innenfor" eller bruken av begreper som "legitimasjonsbevis" gir ikke stjerne i boka eller framdrift i teksten.
Hvis Brekke hadde skrudd sammen romanen med humor og skapt en slags variasjon over snuble-seg-fram-krim av typen lord Peter Wimsey eller Columbo, kunne "Ryddet av veien" blitt en småmorsom harselas over nettopp den sjangeren. Men siden Brekke forlanger at vi skal ta romanen og personene på alvor, kan jeg gjøre lite annet enn å erklære den for livløs. Eller ryddet av veien.
TERJE THORSEN

© Dagbladet