Herlig stripp!

FILM: I blanke messingen (brit.-"The Full Monty") Regi: Peter Cattaneo

"I blanke messingen" er en garantert opptur, en vitaminpille mot enhver høstdepresjon. Filmen om Chippendales-kopiene fra Sheffield i England er hylende morsom, dessuten en hyllest til folks kamp for selvrespekt.

De som tror de har sett nok av traurige engelske byer befolket av vasstrukne, arbeidsløse menn med en halvliter i neven - prøv en gang til. Flust opp av slike i Sheffield, og de bor ganske riktig i slitne, engelske rekkehus langs gråtriste gater.
Men her bys vi ikke bare på en original vri på den vante historien om slitet for å overleve. Nettopp det bedrøvelige utgangspunktet gir all komikken den nødvendige bunn av ettertenksomhet. For øvrig har regissøren sagt at han heller ser filmen som et humoristisk drama enn en ren komedie.
Lys idé
Robert Carlyle ("Trainspotting") spiller Gaz, arbeidsløs og uten penger til barnebidrag, mannen som får en lys idé etter å ha registrert sine kvinnelige bysbarns begeistring for strippegruppa Chippendales: Om de kan slå slik an ved å danse i trusene, må det kunne gå an for engelske herrer å hale inn noen sårt tiltrengte grunker ved å vise alt - "the full monty" - som originaltittelen lyder. Således er det desperasjonen som driver våre seks venner, idet de skrider til verket og begynner å øve dans til discorytmer, anført av den tidligere arbeidsformannen Gerald (Tom Wilkinson), selskapsdanser på amatørbasis.

Livskamp
Ingen likner mindre på Chippendales enn disse hverdagslige menn med så ymse fysikk, samtlige med et bredt spekter av problemer - med koner, eks-koner, barn, potens og penger. Det handler egentlig om å bevare verdigheten og selvrespekten, når utgangspunktet er det labreste, en livskamp som skildres med masser av komikk, vittig dialog og glimrende spill.
"I blanke messingen" er ingen kjærlighetskomedie i vanlig forstand. Men den er en stor og varm kjærlighetserklæring til helt vanlige mennesker.
LIV JØRGENSEN

© Dagbladet