Strålende Goody-monolog

George Tabori: "Massemorderen og vennene hennes", Torshovteatret

Vil du oppleve en av Norges største skuespillertalenter for tida, må du legge veien om en av Norges minste teaterscener. På knøttlille prøvesalen på Torshovteatret serverer Laila Goody den fantastiske og burleske historien til en dødsdømt massemorder. Fra en elektrisk stol som både klynker, stønner og bukker.

Laila Goodys massemorder åpner monologen sin med å sette sine øyne i publikum og spørre om vi synes hun er skyldig? Til å hjelpe oss på vei mot det riktige svaret får vi livshistorien hennes, og historien bak de fire drapene hun er siktet for.

Humant
Den ungarsk-tyske dramatikeren George Taboris litterære siktepunkt i stykket er snarere erfaringsinnholdet i denne livshistorien, enn selve spørsmålet om dødsstraff og elektrisk stol. Det vil si fortellingen - livet selv - med alt hva det innebærer av nederlag, barokk humor, poesi, håp, kjærlighet og drømmer, skal stå så tydelig og overveldende for oss som publikummere at det tvinger oss til å gjennomtenke våre vaneoppfatninger av mordere, dødsstraff og eksekveringer. Og skyld. Sånn sett er Taboris anliggende dypt humant. Som i de fleste av hans på overflaten crazykomiske og burleske stykker.
Det er julaften, tonene til julesangene lyder i det fjerne, og bøddelen, i skikkelse av den ordløse fangevokteren Tomaschewski (Trond Aurvåg), henger opp julehjerter og steller for sin elektriske stol. Det er også Tomaschewski som hjelper massemorderen med å dramatisere de ulike figurene fra hennes bisarre og ureuropeiske livslerret for oss, slik at vi virkelig skal forstå hvordan alt skjedde.

Betar
Massemorderen, og Taboris glitrende tekst, kunne knapt fått en bedre talsmann enn Laila Goody. Hennes sceniske utstråling, menneskelige innlevelse og kontrollerte utlegging og nyansering av teksten er både strålende og betakende. I brå kast og i usynlige overganger, med en enkel bevegelse eller indre gestikk, er hun en liten, fornærmet jente, en sjalu kvinne eller en forrykt mann med opprørske zoologiske planer. Hun gir deg tekstens varme ømhet og dens groteske humor i ett.
Derfor er det usigelig trist at regissør Kim Bjarke ikke har stolt klippefast på Laila Goody og tekstens umåtelige styrke og fantasikraft. Trond Aurvågs livstrette oppsyn er et funn for Tomaschewski-rollen. Men Bjarke lar ham overspille og overdrive så mye som fortellingens bifigurer at det på generalprøven fredag forrykket oppsetningens balanse. Hadde det ikke vært for at Goody hver gang klarte å hente inn overspillet, kunne det blitt ganske drepende for massemorderen - bokstavelig talt.
HANS ROSSINÉ

© Dagbladet