Latinamerikansk blodsdrama

Shakespeare, Nicholas : Danseren ovenpå

Oversatt av Mona Lange Gyldendal. 265 s. Kr 348

"Danseren ovenpå" - som er tittelen på briten Nicholas Shakespeares roman - heter Yolanda. Hun lever i et ikke navngitt latinamerikansk land som enhver vil forstå er Peru.

Hun har et eget, relativt eksklusivt danseinstitutt, der hun gir opplæring til bedrestilte barn. Og mens middelklassepikene i førpuberteten trår sine pas-de-deux på Yolandas institutt, råtner hennes fedreland på rot. Terroren, representert ved den maoistiske ideologen Ezequeil og hans fanatiske følgesvenner, har nådd inn til hovedstaden. Regimets menn, som tidvis overgår terroristene i terrorisme, går i livsfare overalt.

Innfløkte veier
En av Yolandas elever heter Laura. Hennes far, den framstående politioffiseren Rejas, leder an i jakten på terroristen Ezequiel. Samtidig prøver han å leve i en slags middelklassenormalitet, på tross av at lønnen hans betales ut uregelmessig, på tross av at hans bortskjemte kone på samme tid forakter og elsker ham, på tross av at han forelsker seg hjelpeløst i den mystiske og vakre Yolanda. Og hele tida, langs mange innfløkte veier, ledes han stadig nærmere det byttet han alltid tenker på, mannen som alltid er hos ham, terroristen og Kant-eksperten Ezequiel.
Når det meste er fullendt, sitter han på en bar i Brasil og forteller sin historie til en britisk journalist. Og slik han rystes og beveges av historien, slik rystes og beveges også vi. For dette er blodfullt, sensuelt og dramatisk. Jeg våger meg frampå med en anmelderklisjé: Man klarer knapt legge boka fra seg.
I tillegg til alt annet er dette en historie om det handlekraftige, ressursrike, men også dypt anstendige mennesket. Halvt indianske Rejas, med sine faste forestillinger om hva som er rett og hva som er galt, må bane seg vei i et uoversiktlig landskap av vold og motvold, av terrorister og militærutdannede gorillaer, av mennesker som konstant og uopphørlig fører ham bak lyset. Likevel vinner han en slags seier til slutt, i kraft av sin egen rettskaffenhet. Men seieren koster han meget, meget dyrt.

Virkeligheten
Nicholas Shakespeare har lagt seg tett opp til virkeligheten i denne romanen. Slik landet er Peru, er Ezequiel den dystre lederen av maoist-geriljaen Lysende sti, Abimael Guzman. Men denne romanen famner altfor vidt til bare å "handle om" et ulykkelig land, eller en forskrudd terroristbevegelse. Den som i dag leser Shakespeares roman, vil nok heller tenke på Algerie enn på Peru, heller på GIA enn på Lysende Sti. Og innimellom vil man kanskje tenke på sitt eget, sårbare middelklasseliv. For dette er også en roman om den moderne middelklassen, så merkelig og malplassert det enn kan høres.
HARALD SKJØNSBERG

© Dagbladet