Eventyrlig familiemusikal
Barbro Lindgren/Georg

TEATER: Riedel: "Guten og Stjerna". Det Norske Teatret

Så uendelig vakker og deilig forførende! Det Norske Teatret drysser stjerner og himler, trapesartister, magikere og et varmt vennskap mellom en liten gutt og en sirkushest over publikum i en alldeles storslagen oppsetning av den svenske familiemusikalen "Guten og Stjerna".

Dette er uten tvil høstens og vinterens skjønneste eventyr for barn på norske scener. Og det sjarmerende paret Ingrid Jørgensen og Trond Teigen, som hesten Stjerna og gutten Pepe, synger seg rett inn i hjertene. Dette er to skuespillere vi åpenbart kommer til å høre mer fra i musikalsammenheng.

Sirkusfest
Det Norske tar hele hovedscenen, og salen med, i bruk til oppsetningen av barnebokforfatteren Barbro Lindgrens og komponisten Georg Riedels musikal fra 1991. At "Guten og Stjerna" gikk for fulle hus i to år på Dramaten i Stockholm, er ikke vanskelig å skjønne. For her er den enkle historien om vennskap og barnlig livsglede fortalt med spenning, klokskap og massevis av ømhet. Her er en overskuddssetting av sirkus og manesje, med alt hva det gir av trylleri, jonglering og akrobatikk. Her er Georg Riedels enkle og melodiske sanger, nennsomt vevd inn i historien og så fine at alle kan nynne med. Men hadde svenskene også alle de fenomenale scenebildene Det Norske varter opp med?
I hvert fall blir øynene både fortapt i og imponert over den rene sceniske trolldomskunst fra og med det sekund store sirkusballer svever mellom publikumsradene og alle sirkusartistene marsjerer inn i salen. Regissør Harry Guttormsen har ikke spart på noe. Han har virkelig fått det til denne gangen. Æren deler han med koreograf Nina Harte, Unni Walstads fenomenale scenebilder og kostymer, Rolf Malms stødige seksmannsorkester og Ole Randers superbe lyssetting.

En drøm
Stjernehimmelen på Det Norske, med tusenvis av små stjerner, hvelver seg som en drøm over scenen og over den dagen da Pepe, ildslukerens sønn, og hesten Stjerna, fødes under hver sin stjerne. Til klovnenes, magikernes og trapesartistenes jubel.
Deres vennskap blir ubrytelig. Stjerna er ikke en hvilken som helst hest. Hun kan snakke. Det vil si, bare de som har barnet i sitt hjerte, kan høre henne si noe.
Det har ikke den slemme sirkusdirektøren. Han sender Stjerna bort. Pepe gråter. Selv om han innerst inne vet at han en dag skal se Stjerna igjen.
Med forrykende sirkusnumre og ferd over bølgende hav, i stilige arrangementer, yrende opptrinn og nifse sekvenser iscenesetter Harry Guttormsen denne deilig sentimentale og rørende historien. Her er fest, farger og fyrverkeri, herlig i sin teatralitet, og nitid og stramt regissert.
En stund fryktet jeg at dette skulle bli for gjennomregissert og polert, for mye sirkus à la estetisert maner. Men det skjer ikke, nettopp fordi balansegangen mellom musikk, dans, scenelek, regi og skuespill hele tida er så sikker. Den er en trapeskunstner på stram line verdig.
Aldri får stilen og formen bli så dominerende at den hindrer skuespillerne å slippe igjennom. Trond Teigen og Ingrid Jørgensen har både spill og stemme som sjarmerer de fleste. Ingrid Jørgensen gjør hestebevegelser med stor ynde. Øivin Berven utstråler godhet som forteller og klovn, og Cecilie A. Mosli er søt og rar som den slemme sirkusdirektørens datter. Han spilt med streng stumfilmaggresjon av Paul Åge Johannessen.
Så det er bare å la seg henføre, beta, bli rørt og fortryllet under stjernehimmelen. Kanskje ser du din stjerne der også?
HANS ROSSIN·

© Dagbladet