Traumatisk mannskrise

Mendoza, Eduardo:"En forunderlig øy"

Oversatt av Kjell Risvik. Gyldendal. 247 s. Kr 328
En rik, skilt forretningsmann i 50-årene har arvet en til nå blomstrende familiebedrift.

Så melder han seg uforvarende ut av hjembyen (Barcelona), den skrantende forretningen med den trofaste, men svært bekymrede forretningsføreren og omgangskretsen inkludert sin gifte elskerinne, og tar inn på et hotell i Venezia for å bryte ut av det usynlige og tettvevde mønsteret han sitter fast i.
Alt første dag treffer han en blendende vakker venezianerinne med en, skal det vise seg, svært så bisarr og esoterisk familie, som bebor et gammelt, eventyrlig og mystisk palass i byen.
Dette skulle man tro kunne blitt utgangspunkt for en fabulerende, eksplosiv og sugende roman, særlig når forfatteren heter Eduardo Mendoza, mannen bak de frydefulle Barcelona-romanene "Miraklenes by" og "Sannheten og Savoltasaken".
En slik roman er "En forunderlig øy" dessverre ikke.

Fabler
Historien er riktignok full av eiendommelige helgenlegender, fabler og anekdoter og inneholder mange fine og skarpe Venezia-observasjoner som til tider minner om Thomas Manns presise undergangsbilder i "Døden i Venedig". Hovedpersonen, Fábregas, opplever også at sløret mellom virkelighet og drøm revner, og deler sin forvirring med leseren. Midtlivskrisen hans er også til tider presist og psykologisk overbevisende gjengitt.

Uinspirert
Men mannen interesserer oss ikke, og Mendozas Venezia-reise er mer uinspirert og faktamettet enn erkjennende og nyskuende. Som leser har man vansker med å identifisere seg med den barcelonske havaristen. En av årsakene kan være at han fortoner seg utålelig selvopptatt og utflytende som menneske, og at historien mangler dramatisk nerve der den pludrer slapt og pratsomt gjennom trivialitetene.
Konklusjonen må bli at dette er Mendozas svakeste bok på norsk, og at forlaget med fordel kunne valgt en annen av de spanske stormestere denne gang.
KARSTEN ALNÆS

© Dagbladet