[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Dystert kapittel

VIDEO Rosewood Burning. -Am.("Rosewood") Regi: John Singleton


Regissør Singleton slo gjennom med et brak i 1991. Ung og frisk i formen - og i motsetning til så mange andre debutanter hadde 23-åringen noe på hjertet. "Boyz N the Hood" het filmen som tegnet et opprivende bilde av dagliglivet i den svarte bydelen South Central i Los Angeles. Med "Rosewood Burning" befinner han seg tematisk i samme landskap, det handler også her om de svartes kår i USA. Men likevel skiller den seg markant fra Singletons debut. Dette er et bredt anlagt historisk epos basert på en sann historie. Et kølsvart kapittel i amerikansk historie.
I småbyen Rosewood i Florida levde svarte (og noen få hvite) i skjønn harmoni fram til en dag i januar 1923. En gift, hvit kvinne i nabobyen Sumner blir banket opp av sin elsker og for å slippe trøbbel med ektemannen forteller hun at hun har blitt banket opp av en innbruddstyv. En "nigger". Den hvite befolkningen ser rødt og setter i gang en storstilt lynsjing av sine svarte naboer.
Det ufattelige med hele episoden, som krevde mellom 70-250 menneskeliv, er at den ikke kom fram før i 1982, da en journalist som var i byen syntes det var merkelig at det ikke fantes noen svart befolkning der. Research og intervjuer fulgte, og sakte kom sannheten fram. De få som overlevde episoden hadde angivelig holdt tett alle disse årene av frykt for reaksjoner fra den hvite befolkningen.
Basert på dette stoffet har Singleton laget en engasjerende film - og han bruker alle virkemidler for å få det til. Her møter vi både den staute, svarte, gåtefulle fremmede (Ving Rhames), som rir inn i byen og redder kvinner og barn, og selvfølgelig den hvite, skråtyggende, sadistiske idioten. Og jammen fikser ikke Singleton å få flettet inn en actionsekvens mot slutten.
Til tross for dette er "Rosewood" en film som må tas på alvor. På effektivt og skremmende vis gjør den rede for hvordan rasisme lever videre fra generasjon til generasjon. En av de mest skremmende scener jeg har sett på lenge er den hvor en far lærer sin sønn å lage en skikkelig, solid renneløkke, mens forkullete lik henger fra trærne i bakgrunnen. (Warner, utleie. Direkte på video)
EIRIK W. ALVER


[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet