House of Norway serverer norsk mat på norsk maner - men er det gode manerer å overse gjestene?

Kaos i kulissene

House of Norway, ***

Sted: Prinsens gate 18, tlf: 22411210 Mat: **** Miljø: ***** Service: **
Pris: Forretter kr 84,- til 115,-. Hovedretter kr 139,- til 245,-. Treretters middag med vin og kaffe avec kr 1400,-.

I en av Oslos eldste bygninger, i en kjeller fra 1636, holder restauranten House of Norway til.
- Er vi uønsket? undret Robinson etter å ha stått i ti minutter ved hovmesterens plass, i påvente av å bli henvist til riktig bord. Restauranten var fullsatt, og kelnere med svetteperler i pannen løp mellom bordene. Ingen av dem kastet et blikk mot inngangen, og ingen kom oss til unnsetning. Ikke før Robinson begynte og veive med armene.

RESTAURANTEN ER EN
hyggelig blanding av middelalderstemning og bonderomantikk, med levende lys og norske folkeeventyr malt på stolryggene. Menyen er innholdsrik og fristende, og det er ikke lett å velge.
- Hvis dere vil ha en smaksopplevelse som sitter i munnhulen lenge etter at dere har forlatt restauranten, anbefaler jeg å velge noe fra viltmenyen, rådet vår joviale, men travle kelner. Vi lot oss villig råde.
Til forretten valgte vi en italiensk rødvin, en Barolo 1992 (kr. 398,-) fra vindistriktet Piemonte nord i landet. En fyldig rødvin med eikesmak og et streif av vanilje.
Robinsons bokkølmarinerte orrfuglbryst (kr.89,-) smeltet på tungen, og marinaden gjorde kjøttet mørkt og fyldig. Dessverre hadde kokken vært for raus med eddiken.
- Orrfuglen blir fullstendig overkjørt av den sterke smaken, konstaterte Robinson, og ristet timianvinaigrette av kjøttet. FREDAG var heldigere med sitt valg. Klippfisk tartar med ristet scampi (kr. 75,-)i en crème fraîche-blanding, lekkert dandert med purreløk og tyttebærvinaigrette.
- Dette trodde jeg ikke om klippfisk, utbrøt FREDAG med stjerner i øynene.

HOVEDRETTEN LOT VENTE PÅ SEG.
Halvannen time etter forrettens sorti var vi fortsatt håpefulle, men litt lei. Og veldig sultne. Ventetiden var lang, og lykken ble kortvarig da maten endelig sto på bordet.
- Maten er kald, klagde Robinson og pirket i den lunkne sausen. Servitøren ble tilkalt, og maten sendt ut. Men bare Robinsons mat, FREDAG ble sittende igjen med sin tallerken. Etter ti minutter kom det solbærmarinerte reinsdyret (kr. 218) tilbake flere grader varmere, men nå var FREDAGs mat kald. Den urtestekte elgfilet (kr. 228,-) var likevel ikke en skuffelse.
- Fantastisk godt, mumlet FREDAG, og skamroste det møre elgkjøttet, de rømmesurrede kantarellene og den kraftige, pikante rognebærsausen.
Robinson var ikke like euforisk. Selv om både mat og tallerken var varm, var måltidet likevel en tam affære.
- Det kunne med hell vært mer fres over sellerirotsausen, konstaterte Robinson furtent, og skulte misunnelig på FREDAG som gomlet fornøyd.
- Dessuten synes jeg kokken er gnien på grønnsakene.
To ertebelger i kors, et par ørsmå kantarellbiter og litt løk representerte høstens grønnsaker. Ingen overflod å juble over, akkurat. I tillegg fikk vi røsti i stedet for kokte poteter. Et dårlig valg til norsk vilt, var Robinson og FREDAG enige om.

PÅ VEI UT
hadde det gått galt. En gjest hadde fått for mye rødvin, og resultatet var en udelikat, rød sti til toalettet.
- Sånn går det når gjestene ikke får vann, slo FREDAG fast, og gjorde et nytt forsøk på å få kontakt med servitørene. Robinson var enig:
- Et sted som lokker med norske råvarer, burde ikke være så gjerrige på en av våre edleste naturressurser!
Vi hadde renslikket tallerkenene våre, og satt forventningsfulle og speidet etter desserten. FREDAG traff nok en gang blink med cognacmarinerte multer i vaniljekrem(kr. 96,-). En perfekt kombinasjon av milde bær, en anelse fint brennevin og myk, søt vanilje. Robinson var for en gangs skyld også fornøyd.
Sitrussalaten med marsipan-sjokoladeis (kr. 89,-) var en blanding av søtt og syrlig, rund is, og en skarp tone av friske basilikumblader. En verdig avslutning på et tidkrevende måltid.
På vei ut fikk vi gjentatte beklagelser fra kelneren og kokken, og et løfte om at kveldens rot og dårlige organisering aldri skulle gjenta seg.
- Typisk det norske hus, tenkte Robinson med seg selv.
Robinson & FREDAG

© Dagbladet