Mer vanlig å ta til seg HIV-positive barn i USA.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
ADOPTERTE SOLOMON: Erin Henderson med Solomon på fanget. Bak sitter Belane, og bak henne de andre barna til ekteparet. Pappa Joshua bakerst. Foto: AP /Douglas C. Pizac
SOLOMON HENDERSON arvet bare tre ting fra sine foreldre, som etterlot ham på et etiopisk barnehjem da han var ett år gammel. Det var et bilde av Jesus, et plastkrusifiks og HIV.
Solomon er et av de rundt 14000 etiopiske barna som fødes med HIV hvert år. Utsiktene til å overleve - eller bli adoptert bort - var dårlige.
Men da Erin Henderson så ham gjorde hjertet et byks. Og hun bestemte seg for å adoptere ham der og da.
- De fortalte meg at de ikke var sikre på om han ville overleve helga, sier Henderson på mail fra Wyoming, hvor hun bor med mann og elleve barn. To av dem er HIV-positive og adoptert fra Etiopia.
I DAG ER SOLOMON en aktiv 2-åring med bollekinn og beskjedent smil. Han er en del av en liten, men økende bevegelse: Amerikanere som adopterer HIV-positive barn fra utlandet.
Tall fra Adoption Advocates International, en amerikansk organisasjon som arrangerer storparten av de amerikanske adopsjonene av HIV-positive fra Etiopia, viser en klar økning. I 2005 ble to HIV-smittede barn adoptert, året etter fire, 13 var tallet i 2007, mens i år er det 38 adopsjonssaker som enten er fullført eller venter på godkjennelse.
Den amerikanske ambassaden bekrefter tallene, selv om deres tall er litt annerledes, siden de teller adopsjoner etter det fiskale året. Så langt i år har amerikanere adoptert 25 HIV-positive barn fra Etiopia, opp fra sju året før, opplyser ambassaden.
ETIOPIA ER VELETABLERT som adoptivland, og derfor i forkant av trenden. Men fra land som Kina, Ghana, Haiti og Russland øker også adopsjoner av HIV-positive barn, selv om tallene er lave fortsatt. Det er færre enn fem barn fra hvert land dette året, ifølge amerikanske adopsjonsorganisasjoner som arbeider med HIV-positive barn. Tallene kan imidlertid være høyere, en rekke land registrerer ikke at adoptivbarnet har HIV.
MOTIVENE FOR Å ADOPTERE HIV-positive barn varierer. Noen foreldre sier de drives av religion eller ønske om sosial endring, eller at sykdommen er lettere å kontrollere enn noen gang før. Andre, som Julie Hehn, oppgir mer personlige grunner:
- Jeg gikk bare gjennom bildene, og da så jeg bildet av Tsegenet. Jeg sa «Herregud, der er datteren min», sier Hehn, 53-år gammel lærer fra Edmonds i Washington.
Hun forteller at hun ikke så etter et HIV-positivt barn da hun adopterte fra Etiopia.
- Jeg forelsket meg i Tsegenet og det var tilfeldigvis slik at hun var HIV-positiv, sier Hehn, som har 27 barn, 19 av dem adoptert fra Etiopia og fem fra USA.
PÅ EN AVSKJEDSFEST nylig på et barnehjem i Addis Abeba, sang vennene til en ni år gammel jente avskjedssanger og spiste smultringer. Hun var på vei til USA med adoptivfamilien sin. Alle barna her har HIV eller AIDS, og leter etter nye familier.
Adopsjoner fra Etiopia til USA nådde en foreløpig topp i 2007, med 1255 adopsjoner.
Alle de HIV-positive barna som er adoptert fra Etiopia siden 2005 gjennom Adoption Advocates International, lever fortsatt. Den eldste er 13 år.
EN GRUPPE SOM KALLER SEG Chances By Choices, som formidler kontakt til foreldre mellom HIV-positive barn og adopsjonsbyrå, sier at organisasjonen også har formidlet adopsjoner fra Haiti, Guatemala og Russland.
Margaret Fleming, grunnleggeren av organisasjonen, sier at de har bistått 52 adopsjoner av HIV-positive siden 2002.
Selv har hun 12 barn, tre av dem er HIV-positive. Hun forteller at hun ønsker å bidra til forandring i verden.
- Jeg føler at jeg kan være med å bidra mot denne epidemien, sier Fleming (72).
- Det har gitt oss en sjanse til å være ambassadører, og våre barn kan også være det.
De siste 10 årene har HIV blitt en kontrollerbar, kronisk sykdom, heller enn en dødsdom. Noen barn, som Solomon, trenger medisin daglig, og det kan koste mellom 3800 kroner og 8200 i måneden. Men alle foreldre som skal adoptere barn med HIV i USA må ha helseforsikring, så kostnadene er vanligvis lavere.
TSEGENET HEHN har fått beskjed fra legen om at virusnivået i blodet hennes er så lavt at hun ikke trenger noe medisin.
- Hun blir ikke syk mer enn andre barn, sier moren, som forteller at en annen datter som har hvete- og glutenalergi, trenger mer omsorg enn Tsegenet.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.
Solomon er et av de rundt 14000 etiopiske barna som fødes med HIV hvert år. Utsiktene til å overleve - eller bli adoptert bort - var dårlige.
Men da Erin Henderson så ham gjorde hjertet et byks. Og hun bestemte seg for å adoptere ham der og da.
- De fortalte meg at de ikke var sikre på om han ville overleve helga, sier Henderson på mail fra Wyoming, hvor hun bor med mann og elleve barn. To av dem er HIV-positive og adoptert fra Etiopia.
I DAG ER SOLOMON en aktiv 2-åring med bollekinn og beskjedent smil. Han er en del av en liten, men økende bevegelse: Amerikanere som adopterer HIV-positive barn fra utlandet.
Tall fra Adoption Advocates International, en amerikansk organisasjon som arrangerer storparten av de amerikanske adopsjonene av HIV-positive fra Etiopia, viser en klar økning. I 2005 ble to HIV-smittede barn adoptert, året etter fire, 13 var tallet i 2007, mens i år er det 38 adopsjonssaker som enten er fullført eller venter på godkjennelse.
Den amerikanske ambassaden bekrefter tallene, selv om deres tall er litt annerledes, siden de teller adopsjoner etter det fiskale året. Så langt i år har amerikanere adoptert 25 HIV-positive barn fra Etiopia, opp fra sju året før, opplyser ambassaden.
ETIOPIA ER VELETABLERT som adoptivland, og derfor i forkant av trenden. Men fra land som Kina, Ghana, Haiti og Russland øker også adopsjoner av HIV-positive barn, selv om tallene er lave fortsatt. Det er færre enn fem barn fra hvert land dette året, ifølge amerikanske adopsjonsorganisasjoner som arbeider med HIV-positive barn. Tallene kan imidlertid være høyere, en rekke land registrerer ikke at adoptivbarnet har HIV.
MOTIVENE FOR Å ADOPTERE HIV-positive barn varierer. Noen foreldre sier de drives av religion eller ønske om sosial endring, eller at sykdommen er lettere å kontrollere enn noen gang før. Andre, som Julie Hehn, oppgir mer personlige grunner:
- Jeg gikk bare gjennom bildene, og da så jeg bildet av Tsegenet. Jeg sa «Herregud, der er datteren min», sier Hehn, 53-år gammel lærer fra Edmonds i Washington.
Hun forteller at hun ikke så etter et HIV-positivt barn da hun adopterte fra Etiopia.
- Jeg forelsket meg i Tsegenet og det var tilfeldigvis slik at hun var HIV-positiv, sier Hehn, som har 27 barn, 19 av dem adoptert fra Etiopia og fem fra USA.
PÅ EN AVSKJEDSFEST nylig på et barnehjem i Addis Abeba, sang vennene til en ni år gammel jente avskjedssanger og spiste smultringer. Hun var på vei til USA med adoptivfamilien sin. Alle barna her har HIV eller AIDS, og leter etter nye familier.
Adopsjoner fra Etiopia til USA nådde en foreløpig topp i 2007, med 1255 adopsjoner.
Alle de HIV-positive barna som er adoptert fra Etiopia siden 2005 gjennom Adoption Advocates International, lever fortsatt. Den eldste er 13 år.
EN GRUPPE SOM KALLER SEG Chances By Choices, som formidler kontakt til foreldre mellom HIV-positive barn og adopsjonsbyrå, sier at organisasjonen også har formidlet adopsjoner fra Haiti, Guatemala og Russland.
Margaret Fleming, grunnleggeren av organisasjonen, sier at de har bistått 52 adopsjoner av HIV-positive siden 2002.
Selv har hun 12 barn, tre av dem er HIV-positive. Hun forteller at hun ønsker å bidra til forandring i verden.
- Jeg føler at jeg kan være med å bidra mot denne epidemien, sier Fleming (72).
- Det har gitt oss en sjanse til å være ambassadører, og våre barn kan også være det.
De siste 10 årene har HIV blitt en kontrollerbar, kronisk sykdom, heller enn en dødsdom. Noen barn, som Solomon, trenger medisin daglig, og det kan koste mellom 3800 kroner og 8200 i måneden. Men alle foreldre som skal adoptere barn med HIV i USA må ha helseforsikring, så kostnadene er vanligvis lavere.
TSEGENET HEHN har fått beskjed fra legen om at virusnivået i blodet hennes er så lavt at hun ikke trenger noe medisin.
- Hun blir ikke syk mer enn andre barn, sier moren, som forteller at en annen datter som har hvete- og glutenalergi, trenger mer omsorg enn Tsegenet.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen