HVALSEY, GRØNLAND (Dagbladet.no):

«Vi giftet oss i Hvalsey kirke, Sør-Grønland, søndag 16. september 1408. Sigrid Bjørnsdatter og Thorsteinn Olafsson.»

Slik ville avisannonsen ha sett ut i dag. Og en liknende bekreftelse er den siste skriftlige nedtegnelsen fra de norrøne bosetterne som levde sør på Grønland fra rundt 985 til midt på 1400-tallet.

Bryllupet er det siste beviset på at det levde folk med norsk og islandsk herkomst på Grønland i denne perioden. En gang i løpet av 1400-tallet forsvant de 4-5000 beboerne sporløst.

Nedtegnelser forteller at noen dager før bryllupet ble en stakkar brent på bålet for kjetteri, også det på Hvalsey. Hans egentlige forbrytelse var å ha forført en velstående kvinne. Og så beskrives dette bryllupet mellom Sigrid og Thorsteinn som «vellykket».

Deretter er det helt tyst. Etter 450 år på øya døde befolkningen av eksil-nordmenn rett og slett ut. Hva i all verden skjedde?

DET VAR EIRIK RAUDE som først slo seg ned på Sør-Grønland. Jærbuen ble lyst fredløs på Island i 982. Han rømte til Grønland og fant et område med isfrie fjorder som må ha minnet ham om Norge.

Eirik utforsket Sør-Grønland i tre år, reiste tilbake til Island når perioden som fredløs var utløpt og fortalte om et fagert, grønt land vest i havet.

Reklamen fungerte, og i årene som fulgte seilte 25 skip fra Island til området Eirik hadde utforsket. Bare 15 kom fram.

Mulighetene lå åpne for eksil-nordmennene og de islandske bøndene som dro over. Mange slo seg ned, og det ble etablert to store bosetninger. Den beste jorda på Island var opptatt, men her på Grønland kunne man dyrke fôr og holde dyr.

Bosetningene overlevde blant annet smittsomme sykdommer som kom med skip omkring år 1000, og holdt ut i 400 år til.

Men så forsvant de altså - med bryllupet i 1408 som det siste skriftlige tegnet på liv. Utgravninger i moderne tid har påvist skjeletter fra omkring 1450, men der slutter alle spor. Og ennå vet ingen sikkert hva som skjedde med befolkningen.

TEORIENE ER MANGE, og kanskje får vi aldri vite sannheten. Hvis det da i det hele tatt finnes én utløsende faktor.

En av de villeste teoriene går ut på at nordmennene skal ha blitt kidnappet av sjørøvere fra sør i 1470-åra og solgt som slaver på Tenerife.

Det finnes til og med en historie som forteller at pave Sixtus IV skal ha sendt pirater for å ta nordmennene som slaver som kompensasjon for manglende skatter og tiende som hadde uteblitt langt over betalingsfristen.

Pavens bestemthet skulle ifølge teorien skyldes byggingen av det storslåtte sixtinske kapell.

En kombinasjon av klimaendringer og stahet er nok mer sannsynlig. Klimaet endret seg på 1400-tallet, og man fikk det mange forskere i dag omtaler som «den lille istid».

- Vi har noen arkeologiske dateringer fra en utgravning i Herjolfsnes, helt nede ved Kapp Farvel. I 1921 fant man noen drakter som har blitt karbondatert til midten av 1400-tallet, kanskje også litt senere, forteller arkeolog Jette Arneborg.

- Dessuten har vi gravd ut kirkegårder ved Brattahlid som vi har kunnet spore til omkring 1450, sier Grønlands-eksperten som til daglig jobber ved Danmarks nasjonalmuseum.

BRATTAHLID ER STEDET Eirik Raude valgte som hjemsted etter sine undersøkelser på Sør-Grønland. I dag kalles stedet Qassiarsuk, og har vært bebodd av sauebønder siden 1920-tallet.

På 1960-tallet var det behov for å bygge et internat for barna som kom til Qassiarsuk for å gå på skole, og man begynte å grave på ei tomt ved siden av den moderne kirka i sauedriftslandsbyen.

Da man begynte å grave, fant man skjeletter i jorda - deriblant et som var merket med «Eirik den raude». Dette ble sendt til København for videre undersøkelser, og arkeologene forsto at det kunne være den sagnomsuste Tjodhildes kirke man hadde funnet.

Tjodhildes kirke er den mest spennende ruinen i dagens Brattahlid. Eirik Raude bodde her fra rundt 985 til sin død i 1003. Historien forteller at Tjodhilde, som var kona til Eirik Raude, konverterte til kristendommen. Ektemannen var derimot hedning og nektet å hengi seg til den nye troen.

Dermed dro Tjodhilde fram det sterkeste våpen en kvinne har i sitt arsenal - sex-nekt. Hun nektet å ligge med Eirik før han lot seg døpe, men husbonden var standhaftig og holdt seg til sofaen i lang tid.

Et kompromiss ble inngått, og Eirik ga kona tillatelse til å bygge en kirke. Betingelsen var at kirka ble lagt på et sted der Eirik slapp å se den fra gårdstunet sitt.

ET LANGHUS I TORV har blitt rekonstruert i dagens Qassiarsuk, og innvendig har man forsøkt å gjenskape viking-interiør fra 900-tallet.

Høvdingen og hans kone sov i et avlukke - nærmest en boks som kunne lukkes. Det var denne døra Tjodhilde stengte da hun innførte sex-nekten.

Unge jenter sov i en etasje over hovedrommet, slik beskyttet de dyden sin. Alle andre la seg langs veggene i huset, treller på den ene siden av rommet og de med større makt på den andre. Sistnevnte nøt luksusen av vegger som var isolert med tre.

Midt i rommet brant det lystig i et ildsted som ble fyrt med tørket strå og kumøkk. Drivved ble sett på som for verdifull til å brenne.

Ekstra belysning fikk man av lamper drevet av selspekk. Toalettfasilitetene besto sannsynligvis av en bekk som rant forbi huset.

JETTE ARNEBORG TROR årsakene til at nordboerne forsvant fra Sør-Grønland 500 år etter Eirik Raudes første oppdagelsesferd er mange og varierte.

- Vi vet at klimaforandringer påvirket bosetningene her, det ble vanskelig å skaffe mat. Isotopanalyser av knokler viser at kosten ble mer og mer marin. Det kan være et uttrykk for at landbruket ble dårligere, mener Arneborg.

Den manglende kontakten med Europa kan også ha vært en utløsende faktor, tror arkeologen.

- Hvalrosstennene man handlet med og brukte til å bytte til seg for eksempel jern fra Norge, ble mindre og mindre verdt. Det var ikke lenger så interessant å reise hit. Og så skal vi huske at det skjedde mye i Norge, union med Danmark og så videre. Fokuset i det dansk-norske riket ble flyttet mer mot kontinentet og mindre mot de gamle nordiske områdene, påpeker Arneborg.

Hanseatene overtok handelen, og mens befolkningen på Island overlevde gjennom fiske og hvalfangt, ble man rett og slett for alene på Grønland. Kanskje lengtet befolkningen vekk fra en ensformig hverdag med lite variert kost.

- Etter Svartedauden i Norge og på Island rundt 1400 var det nok masse plass, det var ikke noe problem å reise tilbake for disse bosetterne. Og de som reiste tilbake, var de unge. Dermed ble også barna med, sier Arneborg.

- Det kan godt ha vært en helt naturlig prosess - befolkningen har rett og slett vært for liten til å overleve her. Ingenting i utgravningene tyder på at det har skjedd en katastrofe, det er ikke påvist sykdommer og vi finner ikke massegraver. Men vi har heller ingen bevis for at de flyttet tilbake til Norge eller Island, presiserer arkeologen.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.