PARIS (DAGBLADET.NO): — DET ER SVÆRT dårlig timing.

Sitatet fra en av toppsjefene i europeisk bilindustri skal ha falt under åpningen av bilmessen her i Paris.

Det er noe surrealistisk over bilindustriens fest i den franske hovedstaden. Feiringen av autoglamour fortsetter tilsynelatende upåvirket av panikken på børsen, mens finanskrisen hviler tungt over messen i Paris.

En million besøkende er ventet til messen denne og neste uke.

BILINDUSTRIENS PROBLEM er imidlertid ikke å sikre nok besøkende til messen i Paris.

Selv om folk trekkes til messen av en drøm om å gli ned bak rattet på de siste modellene fra produsenter som BMW, Renault og Porsche, så er svært mange av dem slett ikke villige til å betale mer enn inngangspengene for å få oppfylt denne drømmen.

Da hjelper det ikke at vaskeren ved Mercedes-utstillingen nynner på Janis Joplins udødelige bønn til herren om at han skal kjøpe henne en Mercedes-Benz.

— Fallet i etterspørselen kommer fordi folk ikke har penger å kjøpe for, vi er nærmest vitne til en konsumentstreik, hevder John Monks overfor Magasinet på nett. Monks er leder for Den europeiske faglige samorganisasjonen, bedre kjent som Euro-LO.

EUROPEISK FAGBEVEGELSE frykter at den siste tidens nyheter om kutt i bilindustrien bare er et varsel om hva som skal komme når krisen for alvor forplanter seg i industrisektoren.

— Bilindustrien er en stor og svært sensitiv industri, det som skjer nå er en test på hva som vil skje også med andre deler av industrien, hevder Monks.

Frykten er at finanskrisen skal utvikle seg til en arbeidsløshetskrise, og det er nettopp dette europeiske regjeringer ifølge lederen av Euro-LO må forberede seg på.

— Hadde bilindustrien blitt behandlet som bankindustrien, ville regjeringene ha kjøpt opp alle bilene de ikke får solgt, sier Monks tørt og etterlyser en offensiv industripolitikk, med statlige investeringer i teknologi og nye arbeidsplasser.

— Det er ikke bare bankene som må få hjelp, det må også gis hjelp til vanlige folk, til finansspekulantenes ofre.

SELV OM DEN treffer bilindustrien som en knyttneve, startet ikke problemene i industrien med den pågående finanskrisen. Blodbadet på verdens børser kommer bare på verst mulig tidspunkt for en allerede kriserammet industri. I takt med økonomisk nedgang, høye bensinpriser og svekket kjøpekraft, har bilsalget vært i fritt fall i flere måneder.

I USA krøp bilsalget forrige måned under en million solgte biler. Fallet tilsvarte en nedgang på 25,8 prosent sammenlignet med samme måned ett år tidligere. Med unntak av General Motors, som hevder deres fall var på 16 prosent, opplevde alle de store produsentene et fall i salget på minst 24 prosent.

Det var den svarteste måneden for bilbransjen i USA siden februar 1993.

Britisk bilbransje presenterte mandag tall som viste et fall i antallet nyregistrerte biler i Storbritannia på 21,2 prosent i september, mot et fall på 18,6 prosent i august.

For hele Vest-Europa var fallet i salget av nye biler på 9,2 prosent i september, etter et fall på 15,6 prosent i august.

VED VOLVOS utstilling under bilmessen i Paris er et ungt par i ferd med å skli inn i en av den svenske bilprodusentens siste modeller.

Mannen tar et god grep om rattet mens kvinnen retter på speilet. Så ser de på hverandre og utveksler et raskt kyss.

I Sverige får Olle Ludvigson noen timer senere beskjeden han lenge har ventet og fryktet.

— Det ser mørkt ut, men jeg er tror likevel på Volvo som et sterkt varemerke, slår lederen av Volvos verkstedklubb i Sverige fast ifølge Svenska Dagbladet.

Under en pressekonferanse i Göteborg har selskapets toppsjef Stephen Odell nettopp gitt beskjed om at moderselskapet Ford etter fall i salget og påfølgende underskudd vil kvitte seg med 3.300 ansatte i Volvo Personvagnar.

— Det er vanskelige tider, og de krever vanskelige beslutninger, sier Stephen Odell på pressekonferansen.

Det er ikke de første kuttene i Volvo dette året. Olle Ludvigson beskriver det likevel som «det verste jeg har vært med på i bedriften».

OVER HELE EUROPA kvesser bilindustrien knivene.

Forrige måned offentliggjorde franske Renault planer om å kutte 6000 arbeidsplasser i Europa, på tross av at selskapet går med overskudd. I Tyskland har både BMW, Opel og Mercedes-Benz varslet at de nå kutter i produksjonen, fordi salget stuper. Tyske bilprodusenter registrerte et fall på sju prosent i salget i Tyskland i september, mens eksporten samme måned stupte med ti prosent.

Volkswagens Skoda Auto i Tsjekkia varslet mandag at produksjonen ved alle fabrikker i Tsjekkia vil bli stanset for at selskapet skal nå et mål om å kutte produksjonen med rundt 13.000 biler. Det er dårlig nytt for et land der Skoda er den største eksportbedriften.

I Storbritannia har blant andre amerikanske General Motors varslet kutt i produksjonen.

KUTTENE RAMMER ikke bare de som er direkte ansatt i europeisk bilindustri, den rammer også de mange millioner ansatte hos underleverandører som er avhengige av leveransene til bilindustrien.

Da de ansatte ved det britiske selskapet LSUK kom på jobb mandag møtte de en lukket port og beskjed om at selskapet må lukke grunnet konkurs. Det var et dystert varsel om skjebnen flere underleverandører kan vente seg.

Mens enkelte underleverandører varsler større eller mindre kutt, også i Norge, kan andre rett og slett kollapse.

— Vi er ekstremt bekymret. Fallet i salget av biler og andre konsumvarer er betydelig, det er ingen grunn til å mistolke situasjonen: Finanskrisen vil utvikle seg til en virkelig økonomisk krise, vi vil ikke komme lett ut av dette, advarer John Monks før han legger til:

— I enden av alt dette vil du se at moteord som privatisering og liberalisering ikke lenger vil være like moteriktige.

Bilbransjen selv preges av en uklarhet som best av alle ble formulert av Renaults toppsjef Carlos Ghosn under åpningen av bilmessen i Paris: «Vi vet ikke om vi er ved starten på slutten, eller ved slutten på starten.»

Den italienske Fiat-sjefen Sergio Marchionne hevdet at «før det blir ordnet opp i finanskrisen vil vi ikke se noe lys i tunellen» mens Volkswagens Martin Winterkorn slo fast at «vi står overfor et vanskelig år i 2009» og at «finanskrisen er mye verre enn vi hadde trodd».

NEDGANGEN HAR aktualisert en frykt for at den eksportrettede industrien med ny styrke skal gjøre det bilprodusenter i USA og Europa allerede har gjort i en årrekke: Å flytte ut produksjon til land der lønningene er lavest mulig.

Både i Volvo og Renault kommer det meste av de varslede kuttene i hjemlandet.

Samtidig som Renault skal kutte i produksjonen i Frankrike, har sentrale deler av produksjonen de siste årene blitt flyttet til blant annet Slovenia. Deler av Volvos produksjon er flyttet til Malaysia og Thailand, mens 17.600 av produsentens 24.400 ansatte fortsatt jobber i Sverige.

— Renault følger den samme strategien som andre multinasjonale selskaper gjør for å sikre seg mest mulig profitt, den flytter til områder med billigste mulig arbeidskraft, det er en uakseptabel spiral, sier lederen av Frankrikes største fagorganisasjon CGT, Bernard Thibault, til Magasinet på nett.

I Frankrike har regjeringens talsmann Luc Chatel forsøkt å dempe bekymringene med forsikringer om at «det er slett ikke over for bilindustrien i Frankrike» og at regjeringen vil gjøre alt for å stanse store selskaper som Renault fra å flytte tradisjonell industriproduksjon ut av landet. Den franske staten eier i dag 15 prosent av Renualt, etter at bilprodusenten ble privatisert i 1996.

De ansatte i Renault krever nå at staten ikke må flykte fra sitt ansvar som aksjonær. President Nicolas Sarkozy svarte denne uka med å besøke en av fabrikkene som er truet av de planlagte kuttene. Sarkozy ble møtt av bilarbeidere som streiket i anledning besøket, og svarte med lovnader om at staten ikke flykter fra rollen som aksjonær, og at fabrikken vil ikke bli stengt.

DETTE LØSER imidlertid ikke en av Sarkozys største problemer: En utbredt frykt for at kjøpekraften skal svekkes ytterligere.

Kjøpekraften peker seg ifølge franske meningsmålinger ut som den største bekymringen hos franske velgere, etter et år da matvareprisene har steget med 6,9 prosent og prisene på strøm, gass og brensel har steget med 13,8 prosent, uten at lønningene har økt tilsvarende.

Utsiktene til økt arbeidsløshet og svekket kjøpekraft i forlengelse av blodbadet på børsene, er stor ifølge John Monks.

— Store deler av industrien, ikke bare bilindustrien, vil bli hardt rammet dersom det går som jeg tror: At denne finanskrisen blir en arbeidsløshetskrise.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.