Les også: Stian Bromarks anmeldelse av Onal og Wikans bøker.

 - SAMME HVA DERE GJØR, så skyt ikke innendørs. Da blir det så vanskelig å fjerne likene. Skyt dem mellom trærne og dump likene et annet sted, sa moren til tyrkiske Remiziye utenfor kottet der datteren lå bakbundet.

Både Remiziye og kusinen Fidan hadde vanæret familien. Remiziye hadde rømt hjemmefra med en annen mann enn fetteren hun var forlovet med. Også kusinen hadde forelsket seg i en som familien ikke ville godkjenne.

Bare ved å drepe dem, kunne æren gjenopprettes.

REMIZIYE KLARTE Å RØMME ut av landet sammen med kjæresten, mens kusinen ble skutt og drept. Historien deres fortelles i boka «Æresdrap. Menn som dreper kvinner» (2008) av tyrkiske Ayse Onal. 

Onal har intervjuet menn som har drept døtre, søstre og mødre for ærens skyld.

- Hvis du ikke ønsker å snakke med en mann som har myrdet moren sin, så kan vi avslutte nå, begynte av drapsmennene hun intervjuet.

Hun skriver om jenter som blir drept av familien for å ha ønsket seg en sang på radioen og dedisert den til alle som elsker og blir elsket; for å ha gått i skjul på kvinnematiné på kino; og for å ha gått i bryllup i langbukser og uten hodeplagg.

- DET SOM SLO MEG, var at dette æresbegrepet så ut til å være så underlig skjørt og følsomt. Alle fangene jeg besøkte i fengselet, enten de sa seg villige til å snakke med meg eller ikke, pekte på at det var æren som avgjorde om de ble godtatt eller utstøtt fra samfunnet, skriver Onal i boken.

- Æresdrap handler egentlig ikke om ære. Det handler om «iffet», et arabisk ord som kan oversettes med kvinners seksualmoral. De er to vidt forskjellige begreper. En kvinne kan lyve, stjele eller begå underslag, uten at dette har noen påvirkning på moralkonseptet. Men alt som er seksuelt, til og med det å gå i korte skjørt, havner under «iffet», presiserer Onal i en e-post til Magasinet.

- Samtidig er ære, og da mener jeg «iffet», et veldig skjørt og fleksibelt konsept. Det finnes lange lister om hva kvinner kan og ikke kan gjøre. Lokalsamfunnene velger det som passer dem og definerer ære på bakgrunn av dette. Det er her problemet ligger, sier Onal.

DET VESENTLIGSTE ELEMENTET når det gjelder æresdrap, er at samfunnet bifaller det. Drapet på et nært familiemedlem blir ikke sett på som noe vanærende, snarere tvert i mot. Elimineringen av det syndige familiemedlemmet skal gjenopprette familiens ære.

Det var også tilfelle da Mehmet Said skjøt og drepte søsteren Zehra, som hadde forlatt den voldelige ektemannen sin og flyttet hjem til familien. Da han meldte seg selv på politistasjonen etter drapet, var politiet svært vennlige mot ham og sa han var «et offer».

- Slike ting skjer, det er skjebnen, sa det tyrkiske politiet om søsterdrapet. 

- KOLLEKTIVET TAR STRUPETAK på individet. Ryktet, renommeet, er alt, skriver Unni Wikan i boka «Om ære» (2008).

Både hun og Ayse Onal beskriver hvordan rykter, og ikke faktiske gjerninger, er utslagsgivende for æresdrap.

I Jordan, som trolig har et bedre utbygd system enn noe annet land når det gjelder obduksjon av kvinner som kan være myrdet, viser det seg at ca. 80 prosent - fire av fem - er «rene», altså jomfruer. De er drept på basis av rykter om løsaktig oppførsel, ikke bevis. Og de er drept av brødre, fedre, ektemenn og fettere. Samme tendens viser seg i statistikk fra for eksempel Pakistan og Israel, forklarer  Wikan i sin bok.

Men æresdrap får sjelden slutt på sladderet.

- Nevzat hadde drept to kvinner av sitt eget blod bare for å få slutt på snakket bak ryggen hans, men nå hadde snakket fått epidemisk omfang. Gjennom sine egne handlinger hadde Nevzat blitt årsaken til det han fryktet mest, skriver Onal om en mann som drepte sin gravide datter samt kona, som han anså som medskyldig i «forbrytelsen».

HVORFOR DREPE og dermed kringkaste familiens angivelige vanære? Wikan skriver at man kompenserer med kontroll over kvinner for tap av status og anseelse i samfunnet som helhet. Dette underbygges av drapsmennenes egne uttalelser til Onal.

- Familiene våre har verken arbeid som gjør oss lykkelige, eller penger slik som de som arbeider i Tyskland. Skulle vi gi slipp på ære og verdighet også? Samfunnet vårt forventer moral av kvinner og verdighet av menn. Et samfunn med umoralske kvinner og uærlige menn har kommet bort fra religionen. Dersom jeg må råtne i fengsel for å berge ære og verdighet, så får det være. Jeg vil heller råtne selv enn at samfunnet skal gjøre det, fortalte Bahri. Han henrettet søsteren Naile på åpen gate, fordi hun hadde latt seg forføre av tantens ektemann Aziz.

Ifølge Amnesty International har forekomsten av æresdrap blitt hyppigere i takt med kvinners økte bevisshet om egne rettigheter.

- Folk som sier til kvinnene våre at de skal bryte med sedvane, er de virkelige drapsmennene, sa søstermorderen Mehmet Said til Ayse Onal.

Dette er også et framtredende trekk ved æresdrap i Vesten. Tysk-tyrkiske Hatun Surucu ble drept av brødrene sine fordi de anså at hun var blitt for tysk.

- DET HANDLER OM ET KVINNESYN der kollektivets ære står og faller med kvinners ærbarhet. Kvinner er menns eiendom og anses ikke ha rett til et selvstendig liv, skriver Wikan.

Aziz bifalt drapet på niesen han hadde forført. Selv slapp han unna. Det var kun ved drapet på jenta, ikke mannen, at familiens ære ville bli gjenopprettet.

- Dette er et paradoks: at kvinner som anses uten egen ære, dog er ærens akse i mange samfunn. Ære er her knyttet til seksualitet, skriver Wikan.

I samfunn der æresdrap er vanlig, blir også voldtektsofre drept for å gjenopprette familiens ære. Selv om voldtektsmannen er kjent, slipper han ofte unna, fordi familien til jenta ikke ønsker slektsfeide og blodhevn.

- Æresdrap er form for organisert kriminalitet; det handler om henrettelse satt i system av ikke-statlige organisasjoner, familier, slekter, klaner, sekter, som opererer utifra sine egne begreper om lov og rett, mener Wikan.

- OGSÅ MENNS SEKSUALITET er viktig for familiens ære i mange samfunn og kulturer. Nylig ble både en mann og en kvinne drept for ærens skyld i delstaten Haryana i India, hvor det forøvrig har vært mange slike drap. Årsaken var at de to, som var av samme subkaste (gotra), hadde hatt et kjærlighetsforhold. Det regnes som incest og landsbyrådet bestemte derfor at de måtte tas av dage, skriver Wikan i en e-post til Magasinet.

- Et annet eksempel på betydningen av menns seksualitet for familieæren i mange samfunn, gjelder homoseksualitet. Som kjent lever mange homofile i for eksempel Norge i skjul på grunn av skammen det ville innebære for dem og deres familier om de sto fram.

Amnesty International anslår at omkring 5000 mennesker drepes årlig på grunn av ære. De antar at tredjedel av ofrene er menn. Men det er umulig å få tak i eksakte tall når det gjelder æresdrap.

IFØLGE PAKISTANSKE MYNDIGHETER forekommer det rundt 500 æresdrap årlig bare i pakistansk Punjab. Men forholdene blir sjelden anmeldt, ettersom det ikke er offentlig påtale for drap på eget barn eller søster. Det blir opp til familien å anmelde forholdet.

Bare noen få saker blir kjent utenfor landsbyene i Pakistan, som i tilfellet med tre jenter på 14, 16 og 18 år som ble begravd levende fordi de ville velge sine egne ektemenn, eller 17 år gamle Taslim Khatoon Solang. Hun ble lemlestet av hunder og deretter skutt av svigerfamilien på grunn av angivelig utroskap.

- De vet at de ikke vil bli straffet — det er derfor æresdrap forekommer stadig hyppigere, sier FNs spesialrapportør Asma Jehangir til the National.

Et annet problem er at æresdrap ofte klassifiseres som «vanlige» drap, ulykker og selvmord.

Unni Wikan skriver om såkalte balkongdrap, der flere svenske jenter med innvandrerbakgrunn har mistet livet ved fall fra balkong. Alle de såkalte balkongdrapene bortsett fra det siste, som fremdeles er under politietterforskning, er blitt henlagt grunnet bevisets stilling.

Begge forfatterne peker dessuten på den økte selvmordsraten blant jenter i Tyrkia etter at det ble innført strengere straffer mot æresdrap i landet.

- JEG OPPFATTER IKKE ÆRESDRAP som en overlagt forbrytelse, sa Tor Erling Staff i november i fjor. Han argumenterte for at menn som utfører æresdrap i Norge, bør få en strafferabatt på grunn av deres opplevelse av plikter og rettigheter.

I flere land hvor æresdrap beviselig har forekommet, har imidlertid utviklingen pekt i motsatt retning. Etter press fra utlandet og fra progressive nasjonale krefter, økte Tyrkia i 2005 straffen for æresdrap.

Ettersom kollektivet er skyldig, kan også hele familier bli dømt. Onal skriver om den sterkt angrende Narun, som kvalte datteren sin da det ble klart at hun var blitt voldtatt: han ble dømt til livsvarig fengsel sammen med broren og den eldste sønnen.

OGSÅ DANMARK har inkludert det kollektive aspektet ved æresdrap i rettsvurderingene. I 2007 dømte dansk høyesterett ni personer for drapet på Ghazala Khan. Hun ble drept av broren i 2005. Det var imidlertid faren - familieoverhodet - som besluttet at Ghazala skulle drepes men som ikke var i nærheten av åstedet, som fikk lovens strengeste straff.

- Utfordringen er å skaffe bevis, og få vitner til å stå fram i retten. Karakteristisk for æreskriminalitet er at det er svært vanskelig å få vitner til å stå frem grunnet frykt for represalier rettet mot en selv eller ens familie, sier Wikan til Magasinet.

- Et ytterligere problem er at slike drap gjerne planlegges transnasjonalt, så flere av de involverte kan befinne seg på ulike kontinenter. Dette skaper problemer for etterforskning og rettsprosess. Den norske Rahilasaken er et eksempel som viser hvor nødvendig det er å få til et bedre politisamarbeid mellom Norge og Pakistan, uten at vi dermed kan konkludere at hun ble offer for æresdrap, presiserer hun.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.