(Dagbladet.no): To år gamle Elia ser rett inn i fotografens kamera. Han ligger stille på en sykehusseng i øst-Kongo. Her behandler legene skuddskaden i armen, men ingen kan fortelle ham hva som har skjedd med foreldrene. Den lille gutten har ikke sagt et ord siden han kom hit for en uke siden, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Barnesoldater. Voldtekt som våpen. Kolerautbrudd og sult. Historiene om sivilbefolkningens lidelser i Kongo er mange. De siste ukene har situasjonen forverret seg. Flere hundre tusen er på flukt fra de ulike opprørsstyrkene som nå herjer i landet.

- Dette er verdens verste konflikt målt i tapte menneskeliv, sier Jan Egeland, NUPI-direktør og tidligere nødhjelpskoordinator i FN.


- Gjør for lite
I løpet av de ti siste årene har rundt fem millioner mennesker har dødd som følge av konflikten. Egeland mener Norge og andre FN-land må bidra med langt mer for å hjelpe den hardt prøvede befolkningen.

- Det er ikke bra at Norge nå ser ut til å føye seg inn i rekken av land som sier de ikke kan bidra med fredsbevarende styker.  Som FN-land er Norge forpliktet til å vurdere hva mer vi kan gjøre, det inkluderer å vurdere om vi bør sende egne soldater til Kongo, sier Egeland til Dagbladet.no.

I følge NUPI-direktøren bruker verdenssamfunnet mer penger i Afghanistan på tre uker, enn de gjør i løpet av et år i Kongo.

- Mellom 40-50 milliarder dollar blir brukt på Afghanistan i året, mens bare tre milliarder dollar går til Kongo, sier Egeland.

Antall internasjonale soldater i Afghanistan er også tre-fire ganger så høyt som i Kongo, i tilegg er styrkene der langt bedre trent og utrustet.

- Det er en stor unnlatelsessynd at FN-landene ikke deltar med flere soldater eller med flere penger enn de gjør nå. Alle venter på at andre skal gjøre noe, men ingen gjør noe selv, sier Egeland.


Flere soldater
I dag krever den anerkjente organisasjonen Human Rights Watch at FNs sikkerhetsråd beslutter å sende ytterligere tre tusen soldater til det konfliktrammede landet. Fra før av er hele 17 000 FN-soldater på plass i landet, men Egeland er ikke imponert over tallet.

- Det er ikke flere soldater enn det var i Liberia, som i størrelse bare utgjør et lite fylke i Kongo. Og Europa har i liten grad tatt byrden så langt i Kongo, det er asiatiske og afrikanske land som har bidratt mest, sier han.

Egeland tror flere FN-soldater vil kunne utgjøre en forskjell i den spente situasjonen. Han etterlyser et bedre sikkerhetsopplegg for den kriserammede sivilbefolkningen. Det trengs flere soldater og politifolk som kan sette seg i respekt hos krigsherrene og som kan beskytte flyktningleirene, mener han.


Fulle menn
Spesielt viktig er det å avvæpne hutumilitsen som opererer i Øst-Kongo, påpeker Egeland. Denne har sine røtter i hutuene som stod bak folkemordet mot tutsiene i Rwanda i 1994. For tutsiene som lever i det samme området er det viktig at denne militsen ikke får fortsette ugjerningene de stod bak i nabolandet. 

- Hutuopprørene må avvæpnes, til det trenger man soldater. Jeg har selv reist i Kongo og sett hvordan rusede mannfolk med Kalashnikov opererer. En trenger ikke diplomati, men soldater, for å ta våpnene fra dem, sier NUPI-direktøren. 

Til tross den alvorlige situasjonen i Kongo er ikke situasjonen håpløs, tror Egeland.

- Synet på Kongo som et svart hull der det ikke nytter å gjøre noe er feil. Hadde verdenssamfunnet satset like mange ressurser her som i Afghanistan, hadde vi oppnådd resultater.

- Hvorfor bryr vi oss ikke mer om Kongo?

- Dette er Afrika, vi ser ikke våre interesser som truet. Det er grundig institusjonalisert i det internasjonale samfunnet at Afrika ikke behandles på samme måter som andre kontinent.