FORBUD MOT KASTRERING av grisen betyr «rånelukt» i vår mest populære kjøttrett.

Derfor forskes det i stor skala på en lukt som i forbrukertester assosieres med alt fra urin til parfyme.

Fra et stoff med seksuell funksjon som griser, menn og en grønnsak har felles.

Unner vi grisen å ikke bli kastrert må vi tåle såkalt rånelukt fra kjøttet, og fra 2009 kan det bli forbud mot kastrering i Norge. Den noe mystiske lukten stammer fra stoffene skatol og androstenon.

Grensene for skatol er det enighet om rundt om i Europa, men ikke for androstenon.

Nå har Animalia (prosjektleder), Nofima-Mat (tidligere Matforsk) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) gjennomført en større forbrukerstudie som viser hvordan norske forbrukere reagerer på rånelukta.

BARE LITT UNDER 40 prosent av norske forbrukere klarer å registrere den, og de fleste av dem synes det lukter sterkt og vondt. Kvinner står for halvparten av de sensitive, mens bare én av fire menn klarer å kjenne lukten.

Det har kanskje sine naturlige årsaker, for faktisk utsondrer alle menn lukten fra androstenon, blant annet gjennom svette. Som også er feromonet som får purka til å stå stille under samleie i grisebingen.

Mistanken er dermed sterk om at også menn har stoffet som argument overfor det annet kjønn, uten at det er bevist.

Androstenon finnes også i selleri, men hva som kan være felles for en grønnsak, en gris og en mann skal her være usagt, også fra forskningshold.

SIDEN SVINEKJØTT er det mest populære kjøttet både i Norge og EU-landene, handler kastreringsspørsmålet om store penger for kjøttprodusentene.

Som følge har Norges forskningsråd finansiert en rekke pågående forskningsprosjekter om rånelukt, blant dem forbrukerstudien om androstenon.

Den er nå grunnlag for økonomiske beregninger som foretas av UMB. De vil vise hvor mye det vil koste i kroner og øre å la grisen slippe kastrering før den blir mat. Temaet er såpass konfliktfylt at Danmark og Tyskland kjemper en fastlåst rettssak.

Tyskland vil ha merking av kjøtt med et ukjent innhold av androstenon, men det ønsker ikke danskene.

NESTE SKRITT i androstenon-forskningen blir å bruke de sensitive testpersonene i nye studier, hvor de i stedet for rent androstenon får smake kjøttprodukter med rånelukt.

- Androstenon er fettløselig, så nivået påvirkes av fettmengden i kjøttet. Jo mindre fett, jo mindre androstenon. Vi må finne brukernes «akseptverdier», sier prosjektleder Ellen Skuterud fra Animalia.

Hun legger til at sensitiviteten antas å kunne endre seg gjennom eksponering, og at akseptgrensene dermed kan flyttes. Dessuten svekkes også responsen med alderen, forteller Skuterud. Mekanismene bak dette er i hovedsak ukjente.

I INTERNASJONALE tester har urin vært den meste typiske av de negative assosiasjonene. Men ikke i Norge.

- I våre tester var det få av de sensitive forbrukerne som assosierte androstenon med urin. En vanligere beskrivelse var ammoniakk og stikkende lukt, forteller professor Bjørg Egelandsdal (UMB).

Men assosiasjonene varierer voldsomt, uten at man vet hvorfor.

Sykehuslukt, urin og ammoniakk gjaldt for en større gruppe. I motsatt ende av skalaen luktet det for noen både parfyme og sjokolade...

- BARE ÉN AV FIRE menn fant riktig flaske, mot 45 prosent av kvinnene. Totalt definerte vi 38,5 prosent som sensitive for lukten. 61,5 prosent var dermed ufølsomme for lukten, forteller Egelandsdal.

Skuterud og Egelandsdal skulle gjerne sett resultatene fra forbrukerstudien i sammenheng med forskjeller i gener. Det har de foreløpig måttet la ligge, på grunn av en komplisert søknadsprosess for å få tillatelse.

- Det er nylig blitt kjent at en ombytting av to aminosyrer i reseptoren for androstenon i nesehulen utgjør en betydelig forskjell med tanke på om en synes lukten er god eller dårlig. Om dette har hatt noen betydning evolusjonsmessig er det ingen som vet i dag, sier Egelandsdal.

Denne artikkelen er skrevet for UMB-nytt og bearbeidet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.