Er Krim-halvøya det neste på Moskvas liste?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Kart: Wikipedia Commons
PRO-VESTLIG: Den ukrainske presidenten Viktor Jusjtsjenko har støttet Georgia, vil ha NATO-medlemskap og har gått inn for å legge restriksjoner på Russlands svartehavsflåte. Foto: Natalia Kolesnikova/AFP
MAKTDEMONSTRASJON: Russiske styrker har overkjørt det georgiske forsvaret fullstendig. Spørsmåletnå er om Kreml har ambisjoner også i andre tidligere Sovjetrepublikker. Foto: Dimitar Dilkoff/AFP
ANKLAGET FOR FORRÆDERI: President Jusjtsjenko mener den populære statsministeren Julia Timosjenko jobber til fordel for Russland. Men befolkningen frykter i likhet med Timosjenko den store naboen i øst, og ønsker en mindre aggressiv linje. Foto: Mykhailo Markiv/EPA
Dermed kunne Kreml erklære at russiske borgere var angrepet da georgiske styrker gikk inn i området for to uker siden, og på den måten legitimere sin militære aksjon.
NÅ KOMMER DET anklager fra det ukrainske parlamentet om at Russland har begynt med en tilsvarende utdeling av russiske pass til befolkningen på Krimhalvøya i Ukraina.
Majoriteten av befolkningen på Krim er russere (et sted mellom 58 og 70 prosent, litt avhengig av hvordan man definerer det å være russisk).
Ifølge The Telegraph har Orangekoalisjonens Mykola Stretovych uttalt at utdelingen av de russiske passene dreier seg om en massiv kampanje. Det ukrainske parlamentet vil nå granske påstandene.
Spenningen mellom Russland og Ukraina har økt betraktelig etter at den svært pro-vestlige ukrainske presidenten Viktor Jusjtsjenko gav sin fulle støtte til Georgia i konflikten med Russland. Jusjtsjenko ønsker NATO-medlemsskap for Ukraina og han tilbød NATO å bruke Ukrainas rardarvarslingssystem sist uke. Det har også vært åpen disputt om russernes bruk av marinebasen i Sevastopol.
Det fryktes at passene er del av en større strategi, der Russland overbeviser befolkningen på Krim om at de bør erklære uavhengighet, og så kan angripe for å innlemme området i Russland igjen. Russland har fremdeles basen for Svartehavsflåten i byen Sevastopol på Krim, i henhold til en avtale med Ukraina som er gyldig fram til 2017.
- JEG ER REDD for at Krim kan bli en ny «hotspot», og for at Russland kan komme til å fremprovosere en konfrontasjon der. Vi ser at russiske myndigheter har begynt å legge større vekt på russere i utlandet de siste ukene. Samtidig må man være klar over at Ukraina ikke er Georgia - man kan ikke bare spasere gjennom landet. Ukraina er på størrelse med Frankrike og militært mye sterkere enn Georgia, sier Jakub M. Godzimirski til Dagbladet.no.
Godzimirski er seniorforsker ved Russlands- og Eurasiaavdelingen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og har fulgt situasjonen på Krim tett i mange år.
- Hvis det stemmer at det deles ut russiske pass, er det en ekstremt interessant observasjon. Kampanjen mot Georgia er fortsatt en isolert operasjon, men en slik utvikling på Krim kan minne om russisk revansjisme og som om man arbeider for etablering av et nytt Stor-Russland, sier professor i Russlands-studier, Iver B. Neumann, ved Universitetet i Oslo.
MELDINGENE OM UTDELING AV PASS er foreløpig ikke godt dokumentert, og ambassaderåd Vsevolod Loskutov ved den russiske ambassaden i Kiev benekter påstandene:
- Dette er grunnløs desinformasjon. Hvordan kan man utstede pass uten grunn?, sier Loskutov til nyhetsbyrået Ukrainian News (UN).
Han understreker at prosedyrene for tildeling av russisk statsborgerskap er kompliserte og tar flere måneder.
Men det finnes sentrale politikere i Russland som mener at deler av Krim burde tilhøre Russland. Blant dem er Moskvas borgermester Jurij Luzjkov, som regnes som en av Russlands mektigste menn. I mars ble han erklært persona non grata og som en trussel mot nasjonal sikkerhet i Ukraina, etter at han uttalte at Sevastopol ikke var del av områdene Nikita Khrustsjov gav til Ukraina i 1954 og at spørsmålet om byens status fortsatt var «uløst».
KRIM-HALVØYA BLE overtatt av Russland i 1783, etter å ha vært underlagt det osmanske imperiet. Under Sovjettiden ble det strategisk viktige området blant annet populært som feriested for eliter og partipamper.
I 1954 gjorde Nikita Khrustsjov halvøya til en del av Ukraina.
Krim har historisk hatt en svært sammensatt befolkning, og både tartarer, jøder, karimer, ukrainere, russere og til og med grekere levde der. Men Stalin gjorde systematiske utrenskninger og deporterte blant annet alle krim-tartarene fra området i 1944 som kollektiv straff. Nesten halvparten av tatar-befolkningen døde i denne prosessen, men noen kunne vende tilbake 20 år senere. I dag lever drøyt 200 000 av dem på Krim, omlag 10 prosent av befolkningen. Rundt en fjerdedel av befolkningen på halvøya er ukrainere.
Den russiske identiteten til flertallet på Krim har manifestert seg på flere måter etter Ukrainas uavhengighet, blant annet ved at det har vært vanskelig å få befolkningen til å begynne å bruke ukrainske og ikke russisk som språk.
- Det finnes politikere i Moskva som mener dette egentlig er et russisk område som bare midlertidig er underlagt Ukraina. Og det er ikke bare ekstremister som Sjirinovskij, sier Godzimirski.
Han forklarer at deler av befolkningen på Krim har vært sterke motstandere av vestlig og særlig amerikansk tilstedeværelse.
- Men er folket lojale overfor russiske eller ukrainske myndigheter?
- Det er vanskelig å si. De aller fleste vil leve i fred og ro. Men det finnes endel aktivister som mer eller mindre skjult har støtte fra Russland.
I UKRAINA har det oppstått konflikt i regjeringen som følge av den spente situasjonen med Russland. President Jusjtsjenko har anklaget den populære statsministeren Julia Timosjenko for forræderi. Hun har vært langt mer varsom i sine uttalelser om krigen i Georgia enn presidenten.
- Vi sa sist uke at Timosjenko jobber for russiske interesser. Vi beklager å måtte si at denne informasjonen nå er ytterligere bekreftet, uttalte en talsmann for presidenten nylig, ifølge Ukrainian Journal.
Meningsmålinger viser at to tredjedeler av den ukrainske befolkningen er redd et NATO-medlemsskap vil provosere Russland for mye til at landet er tjent med det. Og til og med russiskvennlige ukrainske politikere frykter nå en konflikt med den store naboen.
Jusjtsjenko har også varslet restriksjoner for den russiske Svartehavsflåten og sier han vil ha flåten ut i 2017, noe som garantert provoserer Russland.
- UKRAINA YDMYKET Putin i 2004 da millioner demonstrerte i det som nå er kjent som Orangerevolusjonen og avviste resultatet av valget som var rigget til fordel for den Moskva-tro kandidaten, skriver Independents Kiev-korrespondent Askold Krushelnycky.
- Russland har aldri forsonet seg med Ukrainas uavhengighet, advarer han.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen