ØRSTA (Dagbladet.no): EKSILTRØNDER OG MEIERISJEF Bente Reklev kikker ut av kontorvinduet sitt ved meieriet i Ørsta. Gjestene hun har ventet på har landet på den interkommunale flyplassen Hovden noen få kilometer sørover, og de er på vei.

Gjestefølget består av merkevaresjef Per-Henrik Finnson i Tine, Mohamed Elmie fra Gildes datterselskap Al Fathi og imamene Zulqarnain Sakandar og hans lærling fra Islamsk råd.

De er kommet til Ørsta for å sertifisere én av de få ostene Reklev og meieriet ikke har fått diplom for ennå: Norbo-osten.

I tettstedet ved foten av Sunnmørsalpene vil de nemlig lage halalost til muslimer i Norge.

Meierisjefen må kvele en liten latter før hun fortsetter å fortelle om dagen de endelig kunne begynne:

- VI HADDE TATT oppstilling for å møte dem, for som meierisjef ville jeg gjerne hilse på gjestene mine. Da turen kom til å hilse på imamene stakk jeg jo fram hånda. Der ble den hengende i løse lufta, forteller Bente.

Det ble stille. Fra kjelleren hørtes lyden av de 50 ansatte som daglig arbeider med osteproduksjon på det lille tettstedet.

- Da de omsider presset hendene mot utsiden av lårene med utvetydige bevegelser, og så bukket og smilte lurt, husket jeg fort at imamer helst ikke håndhilser på oss kvinner, ler hun.

Etter en minutiøs gjennomgang av produksjonsanlegget, og forsikringer om at osten var fri for både svin, feilslaktet kalv og alkohol, kunne meierisjef Bente Reklev imidlertid kalle seg en foregangskvinne med god samvittighet:

Det lille meieriet i Ørsta er det første i Skandinavia som produserer halalgodkjent gulost.

NORBO, SOM FIKK det smått ironisk klingende navnet før ideen om halalosten kom, fikk for kort tid siden det offisielle Tayyibats Halal-sertifikat. Det betyr at alle pakkene med ost merkes med en internasjonal halalgodkjenning; et symbol muslimer kjenner igjen.

- Sertifiseringa innebærer at muslimer, vegetarianere og jøder nå får en ost som garantert er i tråd med disse gruppenes overbevisning og levesett, sier konserndirektør Hege Holter Brekke i Tine.

Sertifiseringa innebærer også at Tine nå får et forsprang på et stadig voksende marked.

SKJØNT, VOKSENDE. Muslimer teller mellom 1,3 og 1,5 milliarder sjeler verden over. Da en stor majoritet av verdens muslimer følger reglene for hva som er halal (lovlig), og hva som er haram (ulovlig) i matveien, betyr det at halalmarkedet allerede er godt voksent:

580 milliarder dollar voksent, for å være nøyaktig. Her er det med andre ord penger og goodwill å hente for vestlige produsenter.

Ifølge tall fra tidsskriftet The Halal Journal, har erkeamerikanske hurtigmatkjeder som Burger King, Taco Bell og KFC alle økt omsetningen med 20 prosent etter at de fikk halalsertifiseringen på plass.

Det er denne veksten norske matvarekjeder og produsenter nå ønsker å være med på.

- Mange muslimer er usikre på hvilke matvarer de kan velge når det ikke finnes et stempel som garanterer for at produktet er halalgodkjent. Med halalsertifiseringen av Norbo, forventer vi en betydelig økning i salget, som per i dag bare overgås av Norvegia, sier kjøpmann Arne Paulsen på Rema 1000 på Furuset i Oslo.

ALT STARTET IMIDLERTID i gamle dager, som det heter. Siden opprinnelsen har Islam vært en lovreligion, og troende muslimer må leve etter religiøse lover som omhandler alt fra politikk til hygiene - og matlaging. Hva som er halal og haram er beskrevet mange steder i selve Koranen, og hadithene, beretningene om hva Muhammed sa og gjorde, tar videre for seg hva muslimer kan og ikke kan spise.

Reglene og forbudene er mange, og ikke alltid like entydige.

De viktigste og tydeligste forbudene er imidlertid dem som forbyr muslimer å spise blod, svinekjøtt og dyr som har dødd av seg selv.

Videre er det forbudt å spise dyr som lepjer i seg vann med tungen, som hund og katt, samt skalldyr. Skjønt fisk er for det meste lov. Firbente skapninger som spiser andre dyr er heller ikke å finne på muslimske matfat. Ingen tiger til middag der, altså.

I tillegg til forbud mot hva du kan spise, finnes det påbud for hvordan lovlige dyr skal slaktes. Det kreves blant annet at slakteren må være av «bokens folk», og han kan derfor være enten muslim, jøde eller kristen. Det viktigste er at basmala-formelen («I Guds navn, Gud er stor») utsies i slakteøyeblikket.

MEN HVA ER gærent med vanlig ost?

- Tidligere kom det vi kaller løpe fra svinemagen, forklarer Bente Reklev.

Løpe er en helt nødvendig ingrediens for å lage ost av melk, og er den bestanddelen som får melka til å koagulere, eller stive seg opp som gelé.

I dag brukes imidlertid løpe fra kalvemagen. Muslimenes usikkerhet knytter seg derfor til om dyret er riktig slaktet, eller om dyret kan ha hatt kontakt med ulovlige dyr.

- Derfor må anlegget vaskes grundig, rør må spyles og kar må skrubbes, i tillegg til å bruke løpe fra sopp, og ikke fra kalv eller svin, forklarer meierisjef Bente Reklev.

- Men det er lenge siden vi brukte løpe fra svin, altså, da tror jeg vi må tilbake til 50- og 60-tallet, skyter avdelingsleder Lars Egil Foldal inn.

Han har arbeidet ved meieriet i Ørsta i 43 år.

- Bortsett fra løpen ser du ingen forskjell på om vi produserer halalost eller Norvegia. Vi må ikke rulle ut bønneteppet, for å si det sånn, humrer den erfarne avdelingslederen.

Bente forteller om et omstillingsvillig meieri. Og alle er svært nøye med å etterleve de kravene som stilles for at osten kan godkjennes som halal.

- MEN, JA, JEG MÅ INNRØMME at det er regler som jeg av og til kan ha problemer med å forstå. Det er jo ikke snakk om noen praktisk, ernæringsmessig forskjell, men et rent religiøst påbud. Men jeg tenker som så at det er et hensyn som det koster lite å ta, og det er en liten justering som vi på meieriet gjør uten problemer, sier Bente.

Lars Egil er enig. Han gleder seg over at «våre nye landsmenn nå får et tilbud de kan være helt sikre på», som han sier.

- Da imamene var her snakket de om en del feilernæring blant muslimer. De fortalte at mange muslimer er redde for å handle i butikken, da de ikke vet med sikkerhet hva de forskjellige produktene inneholder. Da får mange rett og slett ikke i seg det de trenger, forteller han.

- De var forresten spesielt interessert i brunost, og fortalte meg at mange de kjente tok med seg brunosten tilbake til Pakistan når de var på ferie der. De har visst trodd at brunosten var trygg.

- Men?

- Men den er vel ikke helt trygg. Kanskje vi må i gang med halalprodusert brunost også.

- NEI, NEI, NEI, det er sant som Bente sier; vi har ikke gitt halalosten noe kallenavn. Vi kaller den stadig Norbo, forteller den unge avdelingslederen Camilla Gangsøy mens hun manøvrerer en av de store maskinene på det lille meieriet.

Ørstajenta forklarer funksjonene ved den ene maskinen etter den andre, og viser stolt fram alt fra utsikten til Ørstafjorden til de ti kilos tunge ostblokkene som ligger og dupper i saltvannet før de skal pakkes og sendes videre.

Hun har jobbet ved meieriet i tre år, og er spent på hva som kommer til å skje med osten etter halalsertifiseringen.
 
- Kunder kan være rare, og gudene vet hvordan de reagerer. Men det er synd om halalmerkinga betyr at folk tror osten kun er for muslimer, for det er virkelig en av de beste ostene vi produserer, mener hun. 

Hun sier samtidig hun er stolt over at meieriet er det første til å få gulosten sin halalgodkjent. Gangsøy tror nemlig tilpasningene det lille meieriet i Ørsta har måttet gjøre, lønner seg i det lange løp.

DET BØR DE kanskje også gjøre. Reglene er nemlig strenge for produkter ønsker imam Zulquarnain Sakanders og Tayyibat Halal Sertifiserings Organisasjons offisielle godkjenning.

I tillegg til at både osten og emballasjen må være fri for forbudte stoffer, må osten også fraktes og lagres atskilt fra andre ostetyper.

- Ja, og her fra Ørsta sender vi osten videre til lagring i Trondheim, forklarer meierisjef Bente Reklev mot slutten av besøket.

- Nei, nå har de bytta lager. Nå lagres den på Klepp, skyter Lars Egil inn.

Bente blir stille igjen.

- På Klepp? Men er det velsignet der da?

Forsidebildet er tatt av Helge Vatne fra Ørsta. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

Debatten er fjernet på grunn av slett oppførsel.