- MUSIKERNES BEVEGELSER  og kroppsspråk når de spiller, fascinerer meg. Jeg studerer dem nøye før jeg tar bildene, slik jeg ville ha gjort med en danser, en skuespiller, selv en vanlig person som gjør noe vanlig. Jeg legger merke til hvordan ansiktene deres reflekterer eller fanger lyset, når og fra hvilke retninger de tar seg best ut. Jeg gjør alt av dette, selvfølgelig, mens jeg lytter til musikken deres. Du kan si at jeg lytter med øynene.

Det skrev fotografen William Claxton på hjemmesiden sin.

Lørdag døde han, en dag før han skulle ha fylt 81, melder Associated Press.

Claxton tok legendariske bilder av skuespillere som Frank Sinatra, Marilyn Monroe, Marlon Brando og Marlene Dietrich. Stjerner som ofte mislikte å bli tatt bilde av, men som stolte på den høye, tynne fotografen. Claxtons bilder brakte fram det menneskelige og sårbare hos stjernene.

I mange tilfeller ble de gode venner, som i tilfellet med Steve McQueen. De to arbeidet sammen i seks år fra tidlig sekstitall og utover, noe som nesten 40 år senere skulle resultere i boken «Steve McQueen» (2000).


I 1960 GIFTET CLAXTON SEG MED MODELLEN Peggy Moffitt, musen til avant garde-designeren Rudi Gernreich. Gernreich var mannen bak unisex-looken på sekstitallet. Han designet også den gjennomsiktige blusen, g-strengen, en badedrakt som viste frem kjønnshårene og en toppløs badedrakt.

Claxton tok bildene av kona i Geinreichs den gang svært så kontroversielle toppløse badedrakt.

- Det var en stor familieavgjørelse. Skulle jeg virkelig la kona mi vise brystene sine offentlig? Vi kranglet lenge. Til slutt ble vi enige om å bruke nepotisme. Bare jeg kunne ta bildene, vi skulle ha kontrollen over bildene og Peggy skulle aldri bruke badedrakten offentlig. Og det ble ålreit. Bildene ble smakfulle, jeg synes Peggy så fantastisk ut, og det var et historisk vendepunkt for kvinner, at de kunne føle seg frie nok til å vise fram skjønnheten ved brystene sine, sa Claxton til vennen og jazzskribenten Don Heckman, ifølge LA Times.

Sammen med kona Peggy laget Claxton også «Basic Black», som senere skulle bli omtalt som verdens første motefilm.
 

MEST KJENT ER CLAXTON likevel for bildene fra jazzens verden.

Alt som barn i California på 1930-tallet var Claxton en stor jazzfan, og i løpet tenårene begynte han å ta bilder av musikerne han så opp til. Han begynte å studere psykologi på universitetet i Los Angeles, men tilbrakte all fritid med å fotografere musikere på jazzklubber.

Claxton skilte ikke mellom kunsten og livet. Etter en konsert med Charlie Parker, mens han fremdeles bodde hjemme hos foreldrene, inviterte han like godt Parker hjem til foreldrene til en liten middag på morgenkvisten, skriver The Digital Journalist i en omtale av Claxtons bok «Photographic Memory» (2001).

Og i 1952, under en Chet Baker-konsert, ble Claxton hyret som husfotograf for plateselskapet Pacific Jazz.

Bildene han tok av trompetisten sies å være blant hans beste, og Bakers rykte for å være jazzens James Dean var i stor grad basert på Claxtons sensuelle bilder av ham.

Selv kalte Claxton gode fotografier for «jazz for øynene».

• Se flere bilder på Claxtons hjemmeside.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.