Endelig kan Wilson og sønnen flytte ut av slummen i Nairobi.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KAPUTEI: Alle husene ble ferdigtegnet allerede første dagen. Nå gleder folk seg til å kunne flytte inn. Foto: Sol Gabrielle Larsen
Årets lister er ikke klare ennå.
ARBEIDSJERN: Jessica Angiko er en av mange kvinner som jobber for å ferdigstille. Foto: Sol Gabrielle Larsen
BEDRE FREMTID: Wilson håper at sønnen hans skal få et bedre liv enn det han selv har hatt. Drømmen er at sønnen skal vokse opp og overta familiens bedrift. Foto: Ingrid Jørgensen
LEDER: John Gathanga er ansvarlig for husbyggingen i Kaputei. I månedsvis har han arbeidet for å få prosjektet i havn.
I SLUMMEN: Wilson og sønnen viser oss veien ned til toalettet de deler med nabolaget sitt i slummen. Stanken er uutholdelig. Helst vasker de seg fra en bøtte inne i huset. Foto: Ingrid Jørgensen
Kaputei town
* Kaputei er en en landsby mikrofinansorganisasjonen Jamii Bora nå bygger for fattige mennesker fra slummen.
* Infrastrukturen vil holde høy kvalitet. Hovedveien og veiene inn til hvert av nabolagene vil bli bygget samtidig med husene.
* Vannet skal komme fra et hull de har boret i bakken.
* Den totale kostnaden på de 2000 husene er 300 000 000 kenyanske shilling (26 222 000 norske kroner) og for infrastrukturen er beløpet det samme.
* De får støtte fra næringslivet i landet og interesseorganisasjoner.
* Medlemmene vil bli organisert i nabolagstyrer for å utvikle og for å ta vare på deres nabolagfasiliteter og felles arealer, parker og lekeplasser.
* Byen vil ha et bystyre med representanter fra alle nabolagenes styrer som rapporterer til Jamii Bora.
* Medlemmene vil motta lån fra Jamii Bora med 8.5 til 10 prosent rente og 10 til 15 års tilbakebetaling.
* De betaler kun 2.500 kenyanske shilling (200 norske kroner) leie i måneden.
Kilde: Jamii Bora
* Infrastrukturen vil holde høy kvalitet. Hovedveien og veiene inn til hvert av nabolagene vil bli bygget samtidig med husene.
* Vannet skal komme fra et hull de har boret i bakken.
* Den totale kostnaden på de 2000 husene er 300 000 000 kenyanske shilling (26 222 000 norske kroner) og for infrastrukturen er beløpet det samme.
* De får støtte fra næringslivet i landet og interesseorganisasjoner.
* Medlemmene vil bli organisert i nabolagstyrer for å utvikle og for å ta vare på deres nabolagfasiliteter og felles arealer, parker og lekeplasser.
* Byen vil ha et bystyre med representanter fra alle nabolagenes styrer som rapporterer til Jamii Bora.
* Medlemmene vil motta lån fra Jamii Bora med 8.5 til 10 prosent rente og 10 til 15 års tilbakebetaling.
* De betaler kun 2.500 kenyanske shilling (200 norske kroner) leie i måneden.
Kilde: Jamii Bora
Strømmestiftelsen
Reisen der denne artikkelen ble skrevet ble delvis finansiert av Strømmestiftelsen.
Organisasjonen har ikke lagt noen restriksjoner på hva journalisten kan skrive om mens hun var i Afrika.
Organisasjonen har ikke lagt noen restriksjoner på hva journalisten kan skrive om mens hun var i Afrika.
STANKEN FRA toalettet er uutholdelig. Brekningsfølelsen kommer allerede flere meter før vi når fram. Vi klarer ikke å gå nærmere så vi snur og går tilbake til huset.
En liten gutt sitter stille på pappa Wilson Mainas fang.
- Livet i slummen er vanskelig. Ser du den type liv vi lever?, spør Wilson.
Rommet er tapetsert med plast og papir fra appelsinkartonger og avisartikler. Et lite bord inntil den ene veggen er dekket av en blomsterdekorert plastduk. Fargerikt hjem, som så mye annet i Afrika. Men hverdagen er likevel vanskelig. Vi befinner oss i en av verdens største og farligste slummer i verden - Mathareslummen i Nairobi i Kenya.
WILSON FORTELLER at familien hans på fem deler toalett med 30 andre hus, noe som tilsvarer 150 mennesker.
- Det er viktig å våkne veldig tidlig for å slippe å stå i kø. Vi foretrekker faktisk å vaske oss i en bøtte inne i huset. Vi sløser ikke med vann og vasker bare det mest nødvendige. Dette er langt fra bra, men vi blir tvunget til dette, sier han.
Klærne hans henger bak senga. De har ingen skap, og hver natt byttes stuebordet med en madrass de minste sover på.
- Det er ikke noe godt liv, og jeg er bekymret for framtiden. Vi har papir på veggene. Hva om det starter å brenne her inne, spør han.
Wilson har et stort smil og er beundret av mange i slummen. Men dette har ikke alltid vært tilfelle. For få år siden var Wilson voldelig og kriminell og fryktet av alle. Han valgte å leve et destruktivt liv i den tro at det ville vært bedre å bli skutt og drept av en politimann, enn sakte å sulte til døde.
- Folk i slummen blir ikke kriminelle for moro skyld, men fordi de er sultne og vil ha mat. Det er omstendighetene som tvinger menneskene her til å bli kriminelle, sier Wilson.
Det kunne gått skikkelig ille. Men i 2001 forandret alt seg. Gjennom et møte med mikrofinans-organisasjonen Jamii Bora fikk han hjelp. For første gang i livet merket han at folk ikke så ned på ham. Det er han takknemlig for i dag.
- Om jeg går tilbake til det jeg var, vil mitt liv bli historie, sier han.
JAMII BORA betyr «bedre familier». De ble etablert i 1999 og er nå den raskeste voksende mikrofinans-organisasjonen i Kenya. Målet deres er å veilede familier til å komme seg ut av fattigdom. Ingen er for fattige til å bli med i organisasjonen og de har nå over 170.000 medlemmer. Størrelsen på lånene vurderes ut fra behovene til familiene.
Til og med små lån utgjør en stor forskjell for fattige mennesker og det første lånet har vanligvis en dramatisk effekt på livene til de involverte.
- For å bli medlem i Jamii Bora må man få en anbefaling fra et annet medlem. Tillit mellom mennesker blir omdannet til sikkerhet. Man blir ansvarlig for hverandre i grupper og skal kunne stole på hverandre, sier Asle Stalleland i Strømmestiftelsen - en av organisasjonene som støtter prosjektet.
MIKROFINANS HAR for alvor kommet i søkelyset etter at professor Mohammad Yunus og Grameen Bank i Bangladesh fikk Nobels fredspris for sitt arbeid.
Ifølge BI-professor Torger Reve har mikrofinans vist seg å være et effektivt verktøy for å skape levebrødsbedrifter som løfter familier ut av den verste fattigdommen.
- Mikrofinans er en av de mest effektive formene for bistand. Kaputei startet med mikrofinans, men er et by-utviklingsprosjekt. De bygger et samfunn fra grunnen, sier Reve.
Reve mener Jamii Bora muligens har funnet en løsning som fungerer for alle parter.
- Jamii Bora er et strålende eksempel på et mikrofinansprosjekt. De har et godt system som hjelper fattige mennesker.
Anja Elise Husebø i Strømmestiftelsen tror grunnen til suksessen ligger i en felles solidaritet, en vilje til å jobbe sammen.
- Medlemmene får god oppfølging. Vi har i tillegg et ansvar ved å ikke gi lån til mennesker som enten ikke trenger lån eller som bruker pengene på noe annet en det de skal. De aller fattigste menneskene har ikke mulighet til å spare opp penger, og kan derfor ikke få lån. Man må spare for å kunne låne og man må kunne tilbakebetale, forklarer hun.
FOR Å HJELPE medlemmene med å få et bedre og tryggere hjem, har Jamii Bora Trust kjøpt 1.2 kvadratkilometer land i Kisaju i Kajiado distrikt for å bygge en landsby. Kaputei town skal huse rundt 2000 familier, og er bygd opp i forskjellige nabolag. Hvert nabolag skal bestå av rundt 250 familier med deres eget unike konsept, med lekeplasser for barn, parker, sportsarenaer, samfunnshaller og kirker laget av og for familiene i det enkelte nabolaget.
Sentrum av landsbyen vil ha butikker, administrasjonskontorer, legekontor, bank, politistasjon, grunnskole, bibliotek og internettkafe som kan brukes av alle.
Alle husene ble fulltegnet allerede første dagen de ble lagt ut. Wilson Mainas familie er en av de heldige som har klart å spare nok penger til å sikre seg et hus.
- Det er en stor nødvendighet for oss å kunne flytte dit, vi trenger virkelig det huset. Vi får hvert vårt soverom, og endelig gode sanitærforhold, sier Wilson.
HUSET HAN nå bor i, koster familien 1500 kenyanske shilling (tilsvarende 130 norske kroner) i måneden. Dette er mye penger for å leve dårlig.
- Jeg har betalt på dette huset i 15 år og det er enda ikke mitt, og kommer heller aldri til å bli det, sier han.
Vi møter Beatrice Ldulgundu utenfor huset til Wilsons familie. I november dro hun på befaring i Kaputei og ble overbegeistret for det hun så. Nå gleder hun seg veldig til å kunne komme seg bort fra slummen.
- Dere ser jo hvordan vi lever her. Vi bor flere mennesker på et rom. Hver gang det blir brann, hver gang det blir krig - våre barn er ikke frie her, sier hun.
I UTGANGSPUNKTET skulle de første familiene flytte inn allerede i januar i år, men forsinkelser har gjort at dette enda ikke har skjedd. Av 2000 hus er 500 ferdigstilte. Phillip Ochole er ansvarlig for mikrofinans i Jamii Bora. Han er svært stolt over det de har fått til så langt.
- Prosjektet går veldig bra. Så snart vannsystemet er på plass, kan folk begynne å flytte inn. Dette håper vi kan skje innen to måneder, sier Ochole.
Strømmestiftelsen har støttet Jamii Bora økonomisk fra starten av, og er en av deres viktigste støttespillere. De er svært stolte over å kunne bidra til dette prosjektet og gleder seg til å se resultatet.
- En brukbar bolig er vesentlig for et godt liv, både personlig og yrkesmessig. Å ha en plass hvor man kan oppbevare varene man selger er også viktig. Dette prosjektet vil hjelpe mange til et bedre liv, sier Johannes Sannesmoen i Strømmestiftelsen.
MEN PROSJEKTET har møtt en del motstand. Rike mennesker i nabolaget har uttalt at de ikke ønsker fattige mennesker i nærmiljøet sitt, og har forsøkt å spolere prosjektet. Protesten førte til byggestans i en måned.
Men en anke fra motstanderne ble blankt avvist av Høyesterett.
Etter valget av ny president i desember har Kenya vært i krise. Påstander om valgfusk førte til uroligheter mellom de 42 ulike stammene i Kenya, og flere mennesker har blitt drept. Krisen har ikke påvirket Kaputei direkte, men mange av medlemmene har blitt berørt, og enkeltes forretninger er blitt ødelagt.
- Jamii Bora har hatt et enormt press på seg for å bygge opp igjen medlemmenes virksomheter med nødhjelpsmidler Strømmestiftelsen har fått fra det norske utenriksdepartementet, sier Asle Stalleland i organisasjonen.
Nå er situasjonen under kontroll, og Jamii Bora håper byggingen snart skal nærme seg slutten.
TEMPERATUREN ER HØY på sletta hvor landsbyen om litt skal stå klar. Både kvinner og menn arbeider iherdig for å få alt ferdig til innflyttingen. Det er medlemmene selv som jobber her og alt materiell blir produsert fra en fabrikk på stedet. Fabrikken sørger for jobber til medlemmene som igjen vil hjelpe dem å betale tilbake huslånet på 150.000 kenyanske shilling (13 000 norske kroner).
John Gathanga er ansvarlig for husbyggingen, og er selv svært spent på resultatet.
- Dette er en veldig viktig jobb. Det er helt forferdelig det som skjer i slumområdene. Jamii Bora gir mennesker som er langt nede en ny sjanse, sier han mens han viser oss et kart over området.
De 2000 husene skal til sammen gi bolig til 10-25000 mennesker, og hvert hus har plass til rundt fem personer. ? Vi er 500 mennesker som jobber her nå, de fleste av oss medlemmer av Jamii Bora. Så fort husene og skolene står klare, kan folk flytte inn, sier Gathanga.
- Nå ser vi framover. Vi leter etter mer land til dette prosjektet. Kanskje andre steder, kanskje i nærheten, sier Gathanga.
DET ER FØRST OG FREMST kvinner som jobber her, og alle kommer fra slummen. Dag og natt jobber de. Dette er et prosjekt de er stolte over å være med på.
- Blant de aller fattigste i verden er det flest kvinner. Undersøkelser viser også at om man gir mikrofinans til kvinner så går pengene oftere til utdanning og mat til familien enn om du gir pengene til menn, sier Asle Stalleland i Strømmestiftelsen.
Jessica Angiko rensker steiner ut fra sanden. Hun er ansvarlig for taksteinbyggingen i Kaputei.
- Mødrene som jobber her er ugifte, så ved å jobbe her har de en mulighet til å forandre livene sine. De kan mate barna sine og får råd til klær. De får et bedre liv og har mulighet for å betale for huset de skal ha i Kaputei, sier hun.
HJEMME I SLUMMEN er Wilson i dag en god ektemann og far og har startet en egen forretning hvor han selger smykker og mat. Nå hjelper han andre å komme ut av en kriminell hverdag. I dag er han et forbilde for mange, og demonstrerer at det ikke har noe å si hvor du kommer fra, men hvor du skal.
- I dag er jeg forretningsmann. Mitt ønske er at min sønn skal få nok utdannelse til å ta seg av min bedrift senere. Jeg skal betale for det nye huset, sønnen min skal vokse opp og overta huset og forretningen min den dagen jeg dør, sier Wilson.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
En liten gutt sitter stille på pappa Wilson Mainas fang.
- Livet i slummen er vanskelig. Ser du den type liv vi lever?, spør Wilson.
Rommet er tapetsert med plast og papir fra appelsinkartonger og avisartikler. Et lite bord inntil den ene veggen er dekket av en blomsterdekorert plastduk. Fargerikt hjem, som så mye annet i Afrika. Men hverdagen er likevel vanskelig. Vi befinner oss i en av verdens største og farligste slummer i verden - Mathareslummen i Nairobi i Kenya.
WILSON FORTELLER at familien hans på fem deler toalett med 30 andre hus, noe som tilsvarer 150 mennesker.
- Det er viktig å våkne veldig tidlig for å slippe å stå i kø. Vi foretrekker faktisk å vaske oss i en bøtte inne i huset. Vi sløser ikke med vann og vasker bare det mest nødvendige. Dette er langt fra bra, men vi blir tvunget til dette, sier han.
Klærne hans henger bak senga. De har ingen skap, og hver natt byttes stuebordet med en madrass de minste sover på.
- Det er ikke noe godt liv, og jeg er bekymret for framtiden. Vi har papir på veggene. Hva om det starter å brenne her inne, spør han.
Wilson har et stort smil og er beundret av mange i slummen. Men dette har ikke alltid vært tilfelle. For få år siden var Wilson voldelig og kriminell og fryktet av alle. Han valgte å leve et destruktivt liv i den tro at det ville vært bedre å bli skutt og drept av en politimann, enn sakte å sulte til døde.
- Folk i slummen blir ikke kriminelle for moro skyld, men fordi de er sultne og vil ha mat. Det er omstendighetene som tvinger menneskene her til å bli kriminelle, sier Wilson.
Det kunne gått skikkelig ille. Men i 2001 forandret alt seg. Gjennom et møte med mikrofinans-organisasjonen Jamii Bora fikk han hjelp. For første gang i livet merket han at folk ikke så ned på ham. Det er han takknemlig for i dag.
- Om jeg går tilbake til det jeg var, vil mitt liv bli historie, sier han.
JAMII BORA betyr «bedre familier». De ble etablert i 1999 og er nå den raskeste voksende mikrofinans-organisasjonen i Kenya. Målet deres er å veilede familier til å komme seg ut av fattigdom. Ingen er for fattige til å bli med i organisasjonen og de har nå over 170.000 medlemmer. Størrelsen på lånene vurderes ut fra behovene til familiene.
Til og med små lån utgjør en stor forskjell for fattige mennesker og det første lånet har vanligvis en dramatisk effekt på livene til de involverte.
- For å bli medlem i Jamii Bora må man få en anbefaling fra et annet medlem. Tillit mellom mennesker blir omdannet til sikkerhet. Man blir ansvarlig for hverandre i grupper og skal kunne stole på hverandre, sier Asle Stalleland i Strømmestiftelsen - en av organisasjonene som støtter prosjektet.
MIKROFINANS HAR for alvor kommet i søkelyset etter at professor Mohammad Yunus og Grameen Bank i Bangladesh fikk Nobels fredspris for sitt arbeid.
Ifølge BI-professor Torger Reve har mikrofinans vist seg å være et effektivt verktøy for å skape levebrødsbedrifter som løfter familier ut av den verste fattigdommen.
- Mikrofinans er en av de mest effektive formene for bistand. Kaputei startet med mikrofinans, men er et by-utviklingsprosjekt. De bygger et samfunn fra grunnen, sier Reve.
Reve mener Jamii Bora muligens har funnet en løsning som fungerer for alle parter.
- Jamii Bora er et strålende eksempel på et mikrofinansprosjekt. De har et godt system som hjelper fattige mennesker.
Anja Elise Husebø i Strømmestiftelsen tror grunnen til suksessen ligger i en felles solidaritet, en vilje til å jobbe sammen.
- Medlemmene får god oppfølging. Vi har i tillegg et ansvar ved å ikke gi lån til mennesker som enten ikke trenger lån eller som bruker pengene på noe annet en det de skal. De aller fattigste menneskene har ikke mulighet til å spare opp penger, og kan derfor ikke få lån. Man må spare for å kunne låne og man må kunne tilbakebetale, forklarer hun.
FOR Å HJELPE medlemmene med å få et bedre og tryggere hjem, har Jamii Bora Trust kjøpt 1.2 kvadratkilometer land i Kisaju i Kajiado distrikt for å bygge en landsby. Kaputei town skal huse rundt 2000 familier, og er bygd opp i forskjellige nabolag. Hvert nabolag skal bestå av rundt 250 familier med deres eget unike konsept, med lekeplasser for barn, parker, sportsarenaer, samfunnshaller og kirker laget av og for familiene i det enkelte nabolaget.
Sentrum av landsbyen vil ha butikker, administrasjonskontorer, legekontor, bank, politistasjon, grunnskole, bibliotek og internettkafe som kan brukes av alle.
Alle husene ble fulltegnet allerede første dagen de ble lagt ut. Wilson Mainas familie er en av de heldige som har klart å spare nok penger til å sikre seg et hus.
- Det er en stor nødvendighet for oss å kunne flytte dit, vi trenger virkelig det huset. Vi får hvert vårt soverom, og endelig gode sanitærforhold, sier Wilson.
HUSET HAN nå bor i, koster familien 1500 kenyanske shilling (tilsvarende 130 norske kroner) i måneden. Dette er mye penger for å leve dårlig.
- Jeg har betalt på dette huset i 15 år og det er enda ikke mitt, og kommer heller aldri til å bli det, sier han.
Vi møter Beatrice Ldulgundu utenfor huset til Wilsons familie. I november dro hun på befaring i Kaputei og ble overbegeistret for det hun så. Nå gleder hun seg veldig til å kunne komme seg bort fra slummen.
- Dere ser jo hvordan vi lever her. Vi bor flere mennesker på et rom. Hver gang det blir brann, hver gang det blir krig - våre barn er ikke frie her, sier hun.
I UTGANGSPUNKTET skulle de første familiene flytte inn allerede i januar i år, men forsinkelser har gjort at dette enda ikke har skjedd. Av 2000 hus er 500 ferdigstilte. Phillip Ochole er ansvarlig for mikrofinans i Jamii Bora. Han er svært stolt over det de har fått til så langt.
- Prosjektet går veldig bra. Så snart vannsystemet er på plass, kan folk begynne å flytte inn. Dette håper vi kan skje innen to måneder, sier Ochole.
Strømmestiftelsen har støttet Jamii Bora økonomisk fra starten av, og er en av deres viktigste støttespillere. De er svært stolte over å kunne bidra til dette prosjektet og gleder seg til å se resultatet.
- En brukbar bolig er vesentlig for et godt liv, både personlig og yrkesmessig. Å ha en plass hvor man kan oppbevare varene man selger er også viktig. Dette prosjektet vil hjelpe mange til et bedre liv, sier Johannes Sannesmoen i Strømmestiftelsen.
MEN PROSJEKTET har møtt en del motstand. Rike mennesker i nabolaget har uttalt at de ikke ønsker fattige mennesker i nærmiljøet sitt, og har forsøkt å spolere prosjektet. Protesten førte til byggestans i en måned.
Men en anke fra motstanderne ble blankt avvist av Høyesterett.
Etter valget av ny president i desember har Kenya vært i krise. Påstander om valgfusk førte til uroligheter mellom de 42 ulike stammene i Kenya, og flere mennesker har blitt drept. Krisen har ikke påvirket Kaputei direkte, men mange av medlemmene har blitt berørt, og enkeltes forretninger er blitt ødelagt.
- Jamii Bora har hatt et enormt press på seg for å bygge opp igjen medlemmenes virksomheter med nødhjelpsmidler Strømmestiftelsen har fått fra det norske utenriksdepartementet, sier Asle Stalleland i organisasjonen.
Nå er situasjonen under kontroll, og Jamii Bora håper byggingen snart skal nærme seg slutten.
TEMPERATUREN ER HØY på sletta hvor landsbyen om litt skal stå klar. Både kvinner og menn arbeider iherdig for å få alt ferdig til innflyttingen. Det er medlemmene selv som jobber her og alt materiell blir produsert fra en fabrikk på stedet. Fabrikken sørger for jobber til medlemmene som igjen vil hjelpe dem å betale tilbake huslånet på 150.000 kenyanske shilling (13 000 norske kroner).
John Gathanga er ansvarlig for husbyggingen, og er selv svært spent på resultatet.
- Dette er en veldig viktig jobb. Det er helt forferdelig det som skjer i slumområdene. Jamii Bora gir mennesker som er langt nede en ny sjanse, sier han mens han viser oss et kart over området.
De 2000 husene skal til sammen gi bolig til 10-25000 mennesker, og hvert hus har plass til rundt fem personer. ? Vi er 500 mennesker som jobber her nå, de fleste av oss medlemmer av Jamii Bora. Så fort husene og skolene står klare, kan folk flytte inn, sier Gathanga.
Landsbyen vil bli det første i sitt slag i Kenya. De to universitetene i landet vil være involvert i utviklingen og opprettholdelsen av byen. Om prosjektet blir en suksess, kan det bli aktuelt på utvide.
- Nå ser vi framover. Vi leter etter mer land til dette prosjektet. Kanskje andre steder, kanskje i nærheten, sier Gathanga.
DET ER FØRST OG FREMST kvinner som jobber her, og alle kommer fra slummen. Dag og natt jobber de. Dette er et prosjekt de er stolte over å være med på.
- Blant de aller fattigste i verden er det flest kvinner. Undersøkelser viser også at om man gir mikrofinans til kvinner så går pengene oftere til utdanning og mat til familien enn om du gir pengene til menn, sier Asle Stalleland i Strømmestiftelsen.
Jessica Angiko rensker steiner ut fra sanden. Hun er ansvarlig for taksteinbyggingen i Kaputei.
- Mødrene som jobber her er ugifte, så ved å jobbe her har de en mulighet til å forandre livene sine. De kan mate barna sine og får råd til klær. De får et bedre liv og har mulighet for å betale for huset de skal ha i Kaputei, sier hun.
HJEMME I SLUMMEN er Wilson i dag en god ektemann og far og har startet en egen forretning hvor han selger smykker og mat. Nå hjelper han andre å komme ut av en kriminell hverdag. I dag er han et forbilde for mange, og demonstrerer at det ikke har noe å si hvor du kommer fra, men hvor du skal.
- I dag er jeg forretningsmann. Mitt ønske er at min sønn skal få nok utdannelse til å ta seg av min bedrift senere. Jeg skal betale for det nye huset, sønnen min skal vokse opp og overta huset og forretningen min den dagen jeg dør, sier Wilson.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen