Sogneprest Arild Hellesøy bruker andre metoder mot det uforklarlige enn klarsynte.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SOGNEPREST: Arild Hellesøy. Arkivfoto: SCANPIX
BISKOP: Per Oskar Kjølaas. Foto: Terje Bendiksby / SCANPiX
-Det var kanskje en noe rask beslutning å kontakte klarsynte, og ikke en prest som jeg har hørt har vært brukt i liknende tilfeller tidligere, innrømte seksjonsleder Harald Rønning, som likevel ikke så den helt den store forskjellen på det heller.
En av prestene som har vært involvert i et lignende tilfelle, er sogneprest Arild Hellesøy i Karasjok. For to år siden ble det debatt da det kom fram i mediene at han ville drive ut ånder fra en omsorgsbolig i bygda. Helseledelsen i Karasjok stoppet imidlertid ritualet, skrev blant annet Finnmark Dagblad.
- Jeg synes det er vanskelig å vurdere andres tilnærming til slike fenomener, men kan snakke ut fra det vi som kirke kan tilby med et kristent utgangspunkt. Jeg er litt ambivalent i forhold til å kalle det åndeutdrivelse, siden det folk forteller om, ikke nødvendigvis oppleves som ånder. Kanskje man i noen tilfeller kan karakterisere det som urolige sjeler, sier Hellesøy til Dagbladet.no.
Gudstjeneste og kaffe
Han forteller at han i gjennomsnitt utfører et ritual for velsignelse av steder som opplever slike fenomener 3-4 ganger i året. Siden debatten for noen år siden har han vært på en eldrebolig og fått gjennomført en velsignelse, og sier også at han har hatt oppdrag på offentlige steder.
- Det består gjerne av en liten gudstjeneste, salmesang, bibellesning og bønn. Noen ganger tilbyr jeg også nattverd. Jeg avslutter med en velsignelse - og en kopp kaffe, sier Hellesøy om ritualet.
Han vil ikke gå i detaljer rundt folks opplevelse av de uforklarlige hendelsene, men nevner blant annet at folk har fått assosiasjoner til serbiske krigsfanger som har vært på stedene der det oppleves slike fenomener.
Det er spesielt i Nord-Norge at slike saker har fått oppmerksomhet. I fjor skrev Nordlys om en barnehage i Lakselv som hadde fått hjelp til å bli kvitt «uro» av prest Leif Sommerseth.
- Ønsker å være imøtekommende
Stortingets helsepolitikere kritiserte i dag åndeutdrivelsesseansen, og Høyres Inge Lønning uttalte at dette ikke er helsevesenets oppgave. Men har slike tilfeller egentlig noe med Den norske kirke å gjøre?
- Det er en del av jobben. I våre områder diskuterer vi slike temaer oss prester imellom, og ønsker å være imøtekommende og prøve å hjelpe de som spør, sier Hellesøy.
Etter saken for to år siden steg interessen betraktelig for å hjelpe med slike fenomener, og innad i kirken har det blitt utarbeidet en egen samisk liturgi for hva prester kan gjøre når de «kommer til hus med uro», ifølge ANB.
— Det er helt i orden med fokus på dette, så lenge
det ikke kalles for åndeutdrivelse eller jakt på spøkelser. Fordi det er ikke
der vårt fokus ligger, den ligger i velsignelsen og det å be for et hus og at
folk må få leve i fred. Vi er ingen diagnostikere som går inn og sier at folk
har spøkelser i huset. Vi lytter til folk, hører på hva de har å fortelle og
lager en bønn. Dette hører med til kirkens absolutt viktigste oppgave; å
velsigne mennesker og deres livsvilkår, og å be for dem, sa biskop Per Oskar Kjølaas, som har utarbeidet liturgien, og selv har blitt tilkalt til «hus med uro» flere ganger.
Han utdyper blant annet synet sitt i et foredrag fra et seminar i 2006, som kan leses på Kirkens nettsider.
Les også nettmøtet med healer Knut Sørli, som deler sitt syn på åndeutdrivelse.







Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen