FÅ HAR HØRT OM COLTAN, men du har det antakelig i laptopen, mobilen, flatskjermen, tv-spillet og i bilen.

Mineralet utvinnes i det østlige Kongo, hvor det akkurat nå er fare for afrikansk storkrig. 250 000 mennesker er på flukt. Kongos hær og opprørssoldatene rykker stadig nærmere hverandre.

Her finnes verdens største forekomst av coltan.

OMTRENT ALLE de væpnede konfliktene i Kongo har handlet om naturressurser, noe Kongo er svært rikt på.

Og det gjør det denne gangen også.

- Det finnes ikke mange opprørerne i områder der det ikke er mineraler, sier Joseph Mukind Kakez, en myndighetsrepresentant i Øst-Kongo, til Christian Science Monitor, som har besøkt området nylig.

Ifølge Telegraph, som også har vært i området, tjener de ulike væpnede gruppene penger på å kontrollere gruvene direkte eller ved å skattlegge lastebilene som transporterer coltanen. I tillegg styrer Kongos egen hær gruver. Korrupsjon er utbredt.

Tutsi-opprørslederen Laurent Nkunda vil at Kongo skal oppheve avtalen som nettopp er inngått med Kina om å selge dem coltan og gull. Nikunda ser ut til å ha interesse av at det skal være fritt fram for alle med våpen å ta for seg av naturressursene.

Han er ikke alene. FN har konstatert at alle parter som er innblandet i konfliktene i Kongo har drevet plyndring og ulovlig eksport av naturressurser, også myndighetene.

- Er det blod på mobilen din, spurte den danske hjelpeorganisasjonen DanChurchAid i 2006. I et opprop sammen med 20 andre organiasajoner ble det fastslått at borgerkrigene i Afrika, og særlig i Kongo, er direkte knyttet til penger tjent på coltan.

COLTAN ER ET MATTSVART MINERAL som inneholder colombium og tantal. Av malmen utvinnes metallet tantal, som tåler temperatur på 2996 grader, leder strøm godt og ellers er svært holdbart. Det er på grunn av tantal at mobilen din slipper å lades så ofte.

I Kongo er coltanen lett tilgjengelig. Den finnes på åpen mark og i skoger, graves opp med spade eller med hendene. Med sil og vann vaskes de tyngre coltanklumpene ut av jorda. Mer enn 80 prosent av verdens forekomster av coltan finnes i Afrika, og 80 prosent av det igjen i Kongo.

Arbeidet utføres ofte av barn og krigsfanger under elendige arbeidsforhold. Det er risikofylt, det meldes stadig om dødsulykker og plyndringer ved gruvene.

I 2005 var Kongo verdens femste største produsent av stoffet, med en offisiell produksjon på 60 tonn. Tallet kan være vesentlig høyere. Enkelte har lisens til å eksportere ut coltan, mens andre smugler det ut.

- Hvordan kan jeg vite hva som er lovlig, spør Mark Patzelt, som eksporterer mineraler fra Goma. CS Monitor har snakket med ham.

- Når det kommer til meg har det skiftet hender så mange ganger, og selgeren forteller meg akkurat det jeg ønsker å høre, at han har kjøpt det lovlig. Jeg har aldri sett en liste over folk jeg ikke bør handle med. Jeg kan kutte ut en hel region, men ingen har gitt meg beskjed om det, fortsetter han.

I en rapport fra FNs sikkerhetsråd fra 2003 hevdes det at en stor del av forekomsten tas ut ulovlig og smugles over Kongos østgrense av militis fra Uganda, Burundi og Rwanda. Landene benekter påstanden.

HVEM KJØPER DEN ULOVLIGE COLTANEN? Bransjeorganisasjoner og store bedrifter tar avstand fra å handle med illegalt coltan, men det er vanskelig å kontrollere. Coltan fra konfliktområder blir eksportert til Asia der det blandes med lovlige mineraler og blir umulig å spore.

USA har forbudt teknologibransjen å kjøpe kongolesisk coltan. Sanksjonene gjelder imidlertid ikke nabolandet Rwanda, som man kan kjøpe coltan fra uten sanksjoner. Rwanda produserer ikke coltan. Den kommer altså i virkeligheten fra Kongo.

En rekke journalister og aktivister har knyttet store selskaper til bruk av illegal coltan fra Kongo.

Aktivistgruppa Towards Freedom har gitt konfliktene navnet Playstation-krigene. Organisasjonen mener blant annet Sony har brukt ulovlig coltan i spillkonsollene sine.

Aktivistene hevder også at gruveselskapene direkte har bidratt til å forlenge krigen, for å paralysere myndighetene i Kongo slik at coltanen fortsatt kan utvinnes. 

Sony nekter for at de i dag bruker coltan fra Kongo.

RUNDT MILLENIUMSSKIFTET oppsto det rene coltanrushet i Kongo, noe dot-com-bølgen var medvirkende til. Etterspørselen på verdensmarkedet økte enormt, blant annet fordi det ble solgt flere teknologiske produkter der tantal ble brukt.

Fra 1999 til 2001 gikk prisen på tantal opp fra 49 dollar per pund til 275 dollar per pund, og prisen og etterspørselen av coltan gikk dermed også i taket.

Pengene var med på å holde konfliktene i live.

Ifølge FN skal den rwandiske hæren og opprørsgrupper overtatt coltangruver med makt den gangen, og de tjente i 1999 minst 250 millioner dollar å selge coltan videre.

Coltanproduksjonen har senere gått opp på verdensmarkedet, og prisene har stabilisert seg. Men for kongolesere er coltan fortsatt en svært viktig inntektskilde.

En arbeidssom mann kan produsere ut én kilo coltan om dagen. En kilo er verdt mange hundre kroner. Det er mye i et land der de fleste lever på under en dollar om dagen.

I LØPET AV DE SISTE 10 ÅRENE har åtte land og over 25 opprørsgrupper vært involvert i konfliktene i Kongo.

De blir antakelig ikke slutt før man får orden på kontrollen av naturressursene. Det ser ikke lyst ut.

- Fram til nå har dette spørsmålet blitt unngått fordi det er for følsomt, det kan ødelegge fredssamtalene, sier Patrick Alley, direktør i organisasjonen Global Witness, til Telegraph. Hans organisasasjon ser på sammenhengen mellom mineraler og konflikter i landet.

Og det er ikke bare coltan Kongo har. Landet er rikt på kobolt, kobber, olje, diamanter, gull, sølv, sink, tinn, uran og kull. Potensielle gullgruver er blitt landets største forbannelse.