EU bestemte seg tidligere denne uka for ikke å sende egne soldater til kriserammede Kongo. FN Sikkerhetsråd er derimot ikke avvisende til å utvide FN-styrken i landet, selv om noen endelig beslutning ikke er tatt.

 — Mange av medlemmene i rådet har gitt uttrykk for at de støtter forslaget om å styrke MONUC og øke antallet soldater i fredsstyrken, sier FNs visegeneralsekretær for fredsbevarende operasjoner, den franske diplomaten Alain Le Roy, til Reuters.

I går krevde den anerkjente organisasjonen Human Rights Watch at Sikkerhetsrådet sender ytterligere 3000 soldater til landet, og NUPI-direktør Jan Egeland sa til Dagbladet.no at Norge bør vurdere å sende egne soldater til det konfliktrammede landet.


Politisk spill
MONUC er med sine 17 000 soldater FNs største fredsbevarende operasjon per i dag, men styrken har ikke vært i stand til å stanse kamphandlingene i Øst-Kongo. Egeland påpekte overfor Dagbladet.no i går at styrken er for liten til å få kontroll over det enorme landet, til sammenlikning er det tre-fire ganger så mange soldater i Afghanistan. Disse er i tillegg både bedre trent og bedre utrustet enn FN-soldatene i Kongo.

Så kan virkelig 3000 flere soldater gjøre en forskjell i landet som er på størrelse med hele Vest-Europa?

- Det avhenger blant annet av hvor soldatene kommer fra, tror FAFO-forsker og Kongo-kjenner, Morten Bøås. Landene som deltar i styrken bør være mest mulig nøytrale i konflikten og ikke ha egne interesser i Kongo. Styrker fra for eksempel Frankrike, Belgia og Angola kan dermed gjøre konflikten vondt verre.

Hvordan dagens nyhet om at Angola vil sende soldater til å støtte Kongos regjeringshær blir mottatt, gjenstår å se. Angola hadde også soldater i Kongo i årene 1998 til 2002, da Rwanda-støttede opprørere forsøkte å styrte president Laurent Kabila.

FN-styrkenes utfordringer i Kongo er mange. Konflikten består av flere geriljagrupper som kjemper mot hverandre, grupper som befinner seg i flere ulike områder i landet. Også FN-soldatene er spredd over et stort geografisk område.

- FN-styrken er neppe interessert i, eller utstyrt for, å delta i en geriljakrig i Kongos fjellandskap. Tidligere har styrkene hatt hell med å drive krigføring fra helikoptere, men med dagens uoversiktlige situasjonen er risikoen for å skade sivilbefolkningen for stor til dette, sier Bøås til Dagbladet.no.

Bøås synes det er rart at de ikke har plassert en større styrke for å sikre Goma - her ligger en stor flyplass og byen er hovedkvarter for alle nødhjelpsorganisasjoner.

- Men de vurderer kanskje situasjonen i hele landet til å være for anspent.


- Valg ikke nok
FAFO-forskeren tror FN-styrkene kan bidra til å få nødhjelp fram til sivilbefolkningen som i dag befinner seg bak frontlinjene, men om de klarer å løse de grunnleggende problemene som ligger til grunn for konflikten er mer usikkert.

- Det avhenger også av om man klarer å forhandle fram forhandlede løsninger.

- Har FN vanskeligere for å lykkes i Afrika enn andre steder?

- Både ja og nei. Situasjonen i Liberia og Sierra Leone har bedret seg med FN-styrkenes nærvær, mens det ikke har gått like bra i for eksempel Somalia og Darfur.

Dette er til gjengjeld noe av verdens vanskeligste konflikter - de er svært komplekse og uoversiktlige.

- I Kongo har FN vært naive og trodd at det holdt med å arrangere et relativt fritt og rettferdig politisk valg. De glemte at problemene i Øst-Kongo i stor grad handler om konflikter mellom lokale grupper og minoritetsgrupper som føler seg utstøtt, sier Bøås. Han mener at FN og resten av det internasjonale samfunnet som sto bak valget høsten 2006, regnet med at demokratiske valg skulle løse problemene i Kongo.

- Det de ikke forutså var at i et samfunn som er så polarisert som det kongolesiske, så kan et demokratisk valg også forsterke konflikter hvis det ikke tas hensyn til vern av minoriteters rettigheter.