Les hele Utlendingsnemdas avslag her

Les afghanerens omvendelsesbrev til UNE her

Les notatet fra Mellomkirkelig råd og Norges Kristne Råd her


OVER 100 AFGHANSKE asylsøkere i Norge har konvertert til kristendommen i år. Alle er blitt kristne etter at asylsøknaden deres opprinnelig ble avslått.

Konvertering til kristendommen i Afghanistan, der Taliban fremdeles står sterkt, er forbundet med stor fare og kan i verste fall bety døden.

Utlendingsnemda (UNE) er kritiske til om denne gruppen virkelig har skiftet tro. De avslår nå de fleste ankene, selv om de innvilget asyl for søkerne som konverterte tidligst.

DET SER UNEKTELIG ut som om noen av omvendelsene kan være pragmatisk motivert. Men hvordan kan man med sikkerhet vite om et menneske virkelig tror på en Gud eller ikke?

Avslaget på anken til en 27 år gammel afghansk asylsøker bosatt i Lillehammer, har ført med seg en større debatt her i Dagbladet, med sterke anklager på begge sider.

Vi velger i denne saken å publisere dokumentene i sin helhet, for å gi dere lesere mulighet til å bedømme selv. Lenkene til dokumentene finnes øverst i saken.

REKTOR Dag Hareide ved Nansenskolen på Lillehammer kjenner og støtter 27-åringen, og har gått til harde angrep på UNEs vedtak.

 

- Nemnda fastslår at flyktningen ikke har en sterk nok kristen overbevisning, og frakjenner ham hans kristne dåp, hans kristne praksis og hans tro. [...] Logikken til nemnda er slik: Hvis de kan bevise at han ikke er kristen nok, så kan han skifte religion når han sendes tilbake til Afghanistan. Han har da tre dager på seg, skriver Hareide i sin innledende kritikk av det endelige avslaget.

- Enhver som leser den refererte beslutningen i sin helhet vil forstå at UNE ikke stiller krav om at en afghaner som er blitt kristen skal endre sin religiøse overbevisning ved retur til hjemlandet. Likevel klarer Hareide, gjennom finurlig bruk av klipp og lim-metoden, å konstruere et tilsynelatende sammenhengende sitat fra UNEs beslutning, skriver UNE-leder Terje Sjeggestad i sitt svar til Hareide.

Påstanden om at UNE ber ham skifte religion, kommer fra denne delen av Utlendingsnemdas redegjørelse:

«Nemnda anser likevel at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren har konvertert til kristendommen, dvs. at han ikke har en kristen overbevisning. Nemnda mener derfor klageren dermed ikke risikerer forfølgelse på dette grunnlag. I henhold til islamsk lov (sharia) vil personer som har konvertert til en annen religion, herunder kristendommen, gis muligheten til å gå tilbake på konverteringen. Også i forhold til lokalsamfunn og storfamilie vil det være en slik mulighet. FNs Høykommissær for flyktninger skriver følgende i regelverket for asyl for flyktninger fra Afghanistan i desember 2007 (s.68):

'Konvertitten vil sannsynligvis bli isolert og møte sterkt press for å gjøre om sin beslutning og angre. Hvis konvertitten nekter, kan familiemedlemmer begynne å true, skremme, og i noen tilfelle, fysisk mishandle personen slik at det kan bli livstruende'.

Det følger av dette at personer som har vært i kontakt med kirkesamfunn i Norge, herunder latt seg døpe, og som en følge av dette mistenkes eller beskyldes for å ha konvertert, vil gis mulighet til å gå tilbake på dette».

SELV FORKLARER AFGHANEREN seg på denne måten i sitt brev til UNE.

«Jeg er født i et muslimsk land hvor alle, også mine foreldre og min familie var muslimer. Fra jeg var liten gutt ble jeg oppdratt i den muslimske tro. Og jeg fortsatte slik mine foreldre hadde lært meg med å be fem ganger om dagen og osv., og forsøkte å gjøre slik som jeg skulle gjøre som en troende muslim. [...]

Etter at jeg kom til Norge ble jeg godt kjent med mange kristne mennesker, jeg opplevde hvordan de var mot hverandre og mot andre mennesker. De viste godhet, vennlighet og barmhjertighet, de hadde også respekt for andre religioner. I mange av de kristne landene var det fred, og ikke krig. Og jeg opplevde at det var Jesus som gjorde at det var fred og godhet mellom menneskene. Jeg skjønte da at kristendommen var den beste og den rette religionen for meg.»

UNE REAGERER på at mannen knytter kristendommen til fred:

«Klageren har blant annet forklart at han er tiltrukket av kristendommens budskap om fred og kjærlighet, mens islam for han er krig og at folk dreper hverandre. Nemnda bemerker at de fleste muslimer også vil forbinde islam med fred og kjærlighet», heter det i avslaget.

- Igjen opptrer UNE med en merkelig bedreviten. Denne personen har levd sin muslimske oppvekst i krig. Jeg er ikke uenig i en historisk analyse som sier at Islam kan stå for fred (og kristendom for krig), men det ville ikke falle meg inn å mistro at hans motivering for omvendelse kan være ekte når han møter en fredelig kristendom. Her er jeg enig med Mellomkirkelig Råd som bruker dette eksempelet for å stille spørsmål ved en overflaisk teologisk bedømmelse i UNE, sier Hareide til Dagbladet.no.

 

IFØLGE AFGHANERENS venner, og de som kjenner ham i menigheten, er han svært aktiv som kristen. En statskirkeprest på Lillehammer forteller at mannen har gått i kirken hver søndag i snart to år.

Legen Fredrik Klæbo på Lillehammer har vært husvert for 27-åringen i halvannet år. Klæbu er selv aktiv kristen. Han forteller at de sammen har lest bibelen på farsi og norsk nesten hver kveld.

-  Jeg må si at han virker som en oppriktig kristen som har funnet noe han har savnet. Han har hatt et vanskelig liv og jeg opplever ham som et dypt tenkende og reflektert menneske som ikke har tatt noe lettvint. Når UNE hevder han viser manglende refleksjon, er det ganske dristig sagt, sier Klæbo til Dagbladet.no.

Ifølge legen har det utviklet seg et engasjert religiøst miljø blant flere konverterte afghanere i Lillehammer, noe som bekreftes av medlemmene i menigheten. 27-åringen ble døpt i en frikirke på Gjøvik, men har senere blitt del av kirken på Lillehammer.

 

AFGHANEREN HAR oppgitt å ha fire års skolegang, og kommer fra landsbygda i Afghanistan. Han snakker ikke særlig godt norsk.

 

Hareide mener at UNE har urealistiske forventninger til argumentasjon og formuleringsevne hos en ung mann fra landsbygda med svært lite skolegang:

 

- Jeg lurer også på hva som gjør at en kan karakterisere kristen kunnskap som «tillært» når personen svarer riktig på alle spørsmål slik det framgår tidligere i UNEs notat. Hvordan skiller man mellom hva man kan fordi man ønsker å kunne det og hva som er tillært?, spør rektoren.

 

MELLOMKIRKELIG RÅD (MKR) er blant dem som nå kritiserer UNE. I et møte med UNE i 2007 gjorde de, sammen med Norges Kristne Råd (NKR), noen vurderinger av hvordan man bør vurdere oppriktigheten hos flyktninger som konverterer.

 

De kristne organisasjonene uttrykte den gang blant annet skepsis til menigheter som gjennomfører dåp raskt og uten grundig innføring i kristendommen. Men de advarer nå mot tolkningen UNE legger til grunn i sitt avslag:

 

- Det er problematisk at UNE definerer noen dåpshandlinger som «dåp som strider mot NKRs retningslinjer» og lar dette være et argument mot klagerens religiøse troverdighet. En dåp i seg selv, eller en døpt person, vil ikke kunne stride mot NKRs retningslinjer, skriver de i et brev til UNE om de afghanske konvertittene.

De fortsetter:

- MKR og NKR synes det er bra at UNE fokuserer på åpne spørsmål om klagerens tro og refleksjon rundt eget liv og tro, snarere enn kunnskapsspørsmål om kristendommen. Allikevel ønsker vi å problematisere terskelen for hva som forventes av religiøs refleksjon før den anses å være troverdig. Vi synes f.eks det vil være problematisk dersom man i stor grad forventer konsistente, sammenhengende og avanserte trosredegjørelser av mennesker som knapt kjenner til et tradisjonelt kristent trosspråk.

MKR og NKR uttrykker seg kritisk til at verken dåp, dokumentert langvarig kirkegang/aktivitet eller troverdighetsvurderinger fra menigheter er tilstrekkelig for å sannsynliggjøre at klageren har konvertert. De mener dessuten at troverdighetsvurderinger fra menigheten og de kristne fellesskapene konvertitten tilhører, må tillegges betydelig vekt i nemndas totale vurdering.

 

BÅDE HAREIDE OG KLÆBO mener dessuten at UNE har misforstått det afghaneren har opplyst om når han først kom i kontakt med kristendommen.

«Etter at jeg ble 15-16 år ble jeg interessert i mer kunnskap om min religion, og jeg leste mange bøker om islam. Som ungdom reiste jeg til Iran, og etter at jeg kom dit ble jeg kjent med noen iranske kristne, og leste også bøker om andre religioner», skriver asylsøkeren.

- Hos UNE har de fått dette til å bli «Klageren skrev den 25.07.2007 et brev til nemnda. I brevet opplyste klageren at han reiste til Iran da han var 15-16 år og ble da kjent med iranske kristne». Når han så senere bekrefter at han ikke reiste som 15-16 åring (som brevet ikke sier) har det blitt til noe motstridende og et argument for mangel på troverdighet, sier Hareide.

- Det ser ut til at UNE har lest feil, sier Klæbo.

SJEGGESTAD FORSVARER nemdas avgjørelse, og hevder kritikerne tar feil.

I sitt siste innlegg understreker han at nemda enstemmig har fastslått at klageren ikke har konvertert til kristendommen og derfor ikke trenger beskyttelse. Klageren hadde overflatisk kunnskap om kristendommen, den virker tillært for å få oppholdstillatelse. Han mangler refleksjon rundt religionsskiftet, har gitt tre motstridende forklaringer på hvordan han kom i kontakt med kristendommen og ble døpt etter endelig avslag på asylsøknaden, men uten å bære preg av at han hadde gjennomgått en religiøs omvendelse, skriver UNE-lederen.

- Taushetsplikten er til hinder for at UNE legger vedtaket ut på nettet. Men det ville glede oss om Hareide fikk klagerens samtykke til selv å legge ut vedtaket. Leserne ville da ikke lenger være prisgitt referater fra en aktør som leser UNEs vedtak som Fanden leser bibelen, avslutter han sitt innlegg.

Klageren har nå gitt sitt samtykke til at vedtaket publiseres.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.