«EUROPA FORSVINNER. Våre kvinner føder ikke nok barn, ekteskapet er i oppløsning og vi kan forvente en ødeleggende økonomisk nedgangstid om vi ikke gjør noe med problemet nå».

Slik lyder oppsummeringen av Demographic Winter, den første av i alt to filmer fra det amerikanske distribusjonsselskapet SRB Documentary.

Den apokalyptiske filmen, som er finansiert og produsert av en koalisjon av katolske, mormonske og evangeliske miljøer i USA, har samlet demografer, økonomer, sosiologer og politikere som alle målbærer dystre framtidsutsikter for Europa.

Beskjeden fra den kristenkonservative fløyen er utvetydig: den demografiske katastrofen er ikke lenger på trappene, den er her allerede.

BAKTEPPET ER KANSKJE kjent for mange. På mindre enn førti år har fødselsraten sunket med over 50 prosent på verdensbasis: I 1970 fødte verdens kvinner i gjennomsnitt seks barn; i dag er det globale gjennomsnittet 2.9.

United Nations Population Division (UNDP) spår imidlertid videre nedgang i åra som kommer, og innen 2050 vil verdens samlede fødselsrate være på 2.05, ifølge framskrivinger.

En så lav fødselsrate betyr i praksis at menneskene på jorda ikke lager nok barn til å erstatte seg selv.

SKAL ET LANDS BEFOLKNING vokse uten innvandring må hver kvinne føde mer enn 2.1 barn. I all hovedsak krever det nemlig to mennesker for å lage barn, og siden noen barn dør før de forplanter seg, behøver vi litt å gå på, derav 2.1.

I land hvor barnedødeligheten er større enn i den vestlige verden, kreves det altså mer enn 2.1 barn for å ha et såkalt fødselsoverskudd.

I Europa er det bare i Tyrkia (2.43) og Albania (2.28) at hver kvinne føder mer enn 2.1 barn. Riktignok er Island (1.95) ikke så langt unna, men de er også det klart mest produktive landet i Norden. Norge (1.8), Danmark (1.77) og Finland (1.74) ligger hakk i hæl, mens Sverige (1.64) noterer seg som det landet i Skandinavia som føder færrest barn.

Riktig dramatisk blir det imidlertid først i land som Italia (1.23) Spania (1.15), eller enda verre: Russland (1.14) og Bulgaria (1.10). Uten massiv immigrasjon vil altså disse landene oppleve en dramatisk avfolkning om ikke trendene endrer seg.

Her finner du en oversikt over fødselsratene i de forskjellige landene.

I NORGE HETER DET at problemet med fødselsunderskudd vil kompenseres av arbeidsinnvandring, blant annet fra østeuropeiske land. Men land som Latvia og Polen er blant de verst demografisk stilte landene i Europa, og landene opplever at befolkningen synker for hvert år som går.

- Fra 1989 til 2002 har befolkningen minsket med 13 prosent i Latvia, forteller Inese Slesere, som representerer kristendemokratene i Europaparlamentet.

At vestlige land ønsker å satse på arbeidsinnvandring fra land som Latvia blir som om de «raner Peter for å betale Paul», hevdes det i filmen.

Den sjenerøse arbeidsinnvandringen rike land får fra fattigere land, består hovedsakelig av unge, arbeidsføre menn. For fattige land som selv opplever lave fødselstall, er ikke det en heldig utvikling, mener førsteamanuensis Maria Sophia Aguirre ved The Catholic University of America

- Arbeidskraften tømmes i fattigere land, fordi flere og flere av de arbeidsføre i landet arbeider i utlandet. Dessuten er det et spørsmål om humankapital. De barna som vokser opp i de fattige landene vokser nå opp uten fedre, advarer hun.

I RUSSLAND, LATVIAS naboland, tar kvinner snart flere aborter enn de føder barn. Befolkningen har sunket med rundt 700 000 mennesker årlig, og den russiske regjeringen er bekymret. Frykten for demografisk utradering har imidlertid resultert i klingende mynt for fertile, unge kvinner.

Ønsker moren å være hjemme og ta seg av barna, får hun tilbud om 40 prosent av lønna for å gjøre nettopp det. Russiske kvinner som føder sitt andre barn får en statlig bonus på nesten 60 000 kroner. Til sammenligning ligger den gjennomsnittlige månedslønna i Russland på rundt 2000 kroner.

Andre steder tar det private næringslivet over der statsfinansieringen slutter. Den russiske provinsen Ulyanovsk har for eksempel innstiftet en egen dag dedikert til unnfangelse, og 12. september hvert år får innbyggerne i provinsen fri for å «unnfange en patriot» for fedrelandet.

Leverer familien et barn ni måneder seinere, blir de belønnet med alt fra kjøleskap til biler av det lokale næringslivet.

OM DET ER ET NYTT kjøleskap som lokker vites ikke, men Russland har de siste årene også opplevd en markant oppgang i fødselstall. Befolkningsnedgangen har imidlertid ikke stoppet helt, og demografiekspertene advarer mot et nytt fall. Men fødselstallene er i vekst, fra 1,4 millioner i 2006 til 1,6 millioner i 2007 - det høyeste nivået på 15 år.

Bidragsyterne til filmen Demographic Winter er blant dem som ikke er overbevist.

- Uten en substansiell endring i russiske menneskers vilje til å formere seg, vil den russiske befolkningen halveres i løpet av 2050, spår professor Viktor Medkov ved statsuniversitetet i Moskva.

DET HOLDER ikke med økonomiske insentiver, skal vi tro flere av bidragsyterne til filmen. Kampen om fødselstallene er nemlig en verdikamp.

- Den seksuelle revolusjonen er kanskje den viktigste hendelsen i moderne historie, slår professor i sosiologi, Steve Nock, fast.

- Straks vi begynte å bevege oss ned veien mot likhet mellom kjønnene, og alt annet forbundet med det, som for eksempel prevensjon, forandret alt seg, lyder resonnementet hans.

Steve Nock, som nylig falt bort, var også direktør for prosjektet Marriage Matters. Og ekteskapets synkende valør er også blant de viktigste årsakene til nedgangen i antall fødsler, ifølge flere av filmens bidragsytere.

- At kvinner ønsker å gifte seg seinere på grunn av egne karriereambisjoner, bidrar sammen med den høye skilsmisseraten til at kvinner ønsker færre barn, mener professor i Urban Sociology Linda Waite ved Universitetet i Chicago.

- Vi må spørre oss om kvinnekampen, rettigheter for homofile og den sekulære livsstilen virkelig er verdt det, når vi ser hvor alvorlige konsekvenser det har for verdens befolkning, er omkvedet fra dem som er intervjuet i filmen.

- DE KRISTNE INTERESSEGRUPPENE er bare redde fordi de ser at det ikke fødes mange nok «riktige» barn, sier den amerikanske forfatteren Kathryn Joyce til Dagbladet.no.

Hun har fulgt denne bevegelsen over lengre tid, blant annet for det venstreorienterte tidsskriftet The Nation. Hun frykter at bevegelsens bruk av empiri og retorikk skaper grobunn for angrep på liberale rettigheter. I artikkelen «Missing: The 'Right' Babies» går hun til frontalangrep på filmskaperne.

- I Europa er det flere grupperinger som frykter den muslimske innvandringen, og det er denne frykten filmskaperne spiller på. Da fallet i barnefødsler skyldes kvinnefrigjøring, rettigheter for homofile og ikke minst sekularisering, benytter de kristne interessegruppene de empiriske dataene til å advare mot en krise i Europa. De er i praksis redde for at det ikke fødes nok hvite, kristne barn, hevder Joyce.

- Kristenkonservative ser på kvinnens kropp som en fødemaskin, og fødeavdelingen som en slagmark, hevder Joyce, som har måttet tåle kraftig motbør for artikkelen sin.

I Norge har en ideologisk debatt om befolkningssammensetning og fødselstall lenge versert på nettsteder som Document.no og Honest Thinking. Nettsteder som også er skeptiske til den muslimske innvandringen til Norge.

UNDERGANGSFORTELLINGENE er bare skremselspropaganda, mener altså Kathryn Joyce.

Tallenes tale er likevel filmskapernes sterkeste kort, og den amerikanske feministen går ikke selve statistikken i rette.

Og ikke alle de dystre spådommene i filmen kommer fra det «religiøse høyre». Demografen Phillip Longman er sekulær humanist, tilhører den progressive tenketanken New America Foundation og har ett barn - en adoptert datter.

- Den pågående globale nedgangen i antall fødte barn er den kraften med størst påvirkning for nasjoners skjebne og samfunnenes framtid i det 21. århundre, sier han.

Joyce innrømmer at Phillip Longmans publikasjoner sikter seg inn mot et mer liberalt publikum enn skaperne bak Demographic Winter, blant annet ved å påpeke at fødselstallene blant republikanske velgere er langt høyere enn de tradisjonelle liberale og sekulære demokratene. Hun hevder imidlertid at Longman blir filmskapernes nyttige idiot da han opptrer som «propagandafilmens» sekulære alibi.

Longman selv hevder imidlertid det finnes et viktig skille mellom troende og ikke-troende.

- Vi sekulære humanister er nesten å regnes som en steril elite, ofte for selvopptatte til å reprodusere oss selv. Vi har blitt en befolkningseksplosjon, og verdsetter kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter og miljøbevissthet, men er på vei mot vår egen utryddelse med mindre vi tar innover oss de demografiske fakta, hevder han.

VIRKELIGHETEN ER IMIDLERTID mindre dramatisk enn Demographic Winters publikum kan få inntrykk av, skal vi tro norske demografer.

Professor Øystein Kravdal, Norges første professor i demografi, understreker at det blant fagfolk i demografi ikke er noen stor uro over de lave fødselstallene i Europa og rike land i andre verdensdeler.

- Etter hvert vil vi temmelig sikkert få færre fødte enn døde i de fleste land, men dette oppveies delvis av et innvandringsoverskudd. Det fallet i folketallet vi kanskje får, er ikke nødvendigvis noe stort problem. Kanskje er det direkte positive sider ved det også. Vi får dessuten definitivt en aldring av befolkningen, men vi har også lagt mye aldring bak oss allerede, og vi har mye ressurser å sette inn for å motvirke problemene, tror professoren.

Han fortsetter:

- En vanlig oppfatning blant demografer og økonomer i dag er at det i mange land hadde vært en fordel om veksten var noe mindre. Man bør hjelpe folk til å unngå å få flere barn enn de ønsker seg - noe de dessuten lider under selv først og fremst - men ikke gå ut over dette. Barnetall og befolkningsvekst vil gå ned av seg selv i takt med den økonomiske utvikling.

- Så kan man bidra i tillegg med familieplanleggingstiltak som er basert på frivillighet, åpenhet og respekt for den enkelte, avslutter han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.