OM DET DREIER SEG OM NORSK RØDT FE, Texas Longhorns, Hereford eller en annen kurase: Vi har ikke ant det før nå, men de står alle vendt mot sør eller nord.

Det samme gjelder hjort og rådyr. Når de står og hviler eller gresser, så har de som oftest kroppen vendt mot jordas magnetiske poler.

Tyskere og tsjekkiske forskere ledet av Hynek Burda ved Universitetet i Duisburg-Essen, skriver i augustutgaven av Proceedings of the National Academy of Sciences USA at dette tyder på at de kan orientere seg etter magnetiske felt. (Les sammendrag her.) Saken ble først omtalt i Scientific America.

- Det er ikke utenkelig at kyr også har en slik sans. Beitende dyr som kyr har behov for å orientere seg når de beveger seg mellom beiter, særlig om de lever i karrige strøk. De kan bruke denne mekanismen til å navigere over store avstander, akkurat som for eksempel bøfler og antiloper, sier professor Bjarne Olai Braastad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap til Dagbladet.no.

DET KANSKJE MORSOMSTE med prosjektet er at kuforskerene har kombinert feltobservasjoner med satellittdata. De har sett ned på 8500 kyr med Google Earth.

Dyrene som er blitt overvåket sto på beite på seks ulike kontinenter. Forskerne har også sett på posisjonen til 2974 hjort og rådyr i Tsjekkia, enten ved å fotografere dyrene eller se på fotavtrykk i snøen.

Når de kunne se hodeposisjonen til hjorten og reinen, fant de ut at dyrene hadde en tendens til å peke nordover.

På steder der den magnetiske nordpolen varierer fra den geografiske, orienterte dyrene seg mot den magnetiske. Dette kunne forskerne se blant annet på kysten i USA.

DET ER ALLEREDE velkjent at fugler, bier og fisk bruker jordas magnetiske felt til å orientere seg.

- Dette er kjent hos mange dyrearter, som honningbier og delfiner. Det er forsket mest på brevduer. Det er også gjort forsøk på mennesker som tyder på at vi har en latent, tilsvarende magnetisk sans, sier Braastad.

Et forsøk gjort med studenter ved Universitetet i Manchester tyder på at mennesket har et slags innebygget kompass. I forsøket ble en gruppe studenter kjørt ut i skogen via en rekke omveier. Studentene hadde bind for øynene. Når de ble spurt om å peke retningen til hjemstedet, pekte flere enn det man skulle forvente i riktig retning.

Da de gjorde tilsvarende forsøk der studentene ble påsatt hjelm med magnetforstyrrelse satt til 90 grader feil, pekte studentene retningen 90 grader feil.

FORSKEREN BURDA jobber til vanlig med blinde nakenrotter. De har også et slags innebygget kompass og bygger alltid rede mot sør.

Burda startet med sin kuforskning ved en ren tilfeldighet. Han lurte også på om mennesker også gjorde det samme, og begynte å utforske campingplasser via datamaskinen sin. Det var lettere å se kyr, som beitet på Google Earth.

Han satte igang å  undersøke om også de var påvirket av jordas magnetfelter. Det var da han fant ut at de fleste kyrne legger seg i nord-sør-retning, uavhengig av hvilken vindretning det er eller hvor sola står.

HVORDAN DYRENE BRUKER sitt antatte indre kompass vet ikke forskerne. Burda foreslår at kyrne kanskje bare føler seg mer vel i nord-sør-posisjonen.

- Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til at dyr kan navigere etter magnetiske felt. Men stoffet magnetitt, et magnetisk mineral, finnes i hjernen til flere dyrearter. I elektronmikroskopbilder har man sett noe som kan være en ring av nervetråder eller celler rundt magnetitten. Om magnetitten avbøyes i magnetfeltet vil den påvirke ulike nerveceller som da er i ulike posisjoner på en slik sirkel. Om den treffer en av nervecellene kan det for eksempel tyde på at det er 70 grader fra magnetisk nord. Det er en indikasjon på at det kan finnes et opplegg i hjernen som fungerer som et kompass, men det er ikke bevist, sier Braastad.

Dyr som forflytter seg over store avstander kan bruke dette for å komme fram til riktig sted eller å konstruere et kart i hodet som de kan navigere etter. Når dette nå er funnet i større dyr kan det bety at dette er et viktig redskap for å kartlegge dagligdagse omgivelser og lære seg å se landemerker.

BREVDUER er kjent for å komme seg frem dit de skal, og det innebygde kompasset er en av flere sanser fuglene bruker for å havne der de skal.

Alle historiene om katter som kommer tilbake til familien etter å ha blitt gjenglemt på ferie, er også velkjente. Katten gode orienteringsevne henger nok også sammen med dyrets indre kompass. Eksakt hva som skjer vet vi altså ikke, men i fjor kom for eksempel katten Tucker hjem etter tre år.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.