Likevel blir mindreårige jenter giftet bort til rike menn, sier jordmoren Firooza fra Afghanistan.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Afghanistan:
• Har 26 millioner innbyggere, ifølge de offisielle tallene. CIA Factbook opererer med et estimat på nærmere 33 millioner.
• Den eksplosive befolkningsveksten fører til at stadig flere afghanere havner under fattigdomsgrensen.
• Bare Sierra Leone har høyere mødredødelighet. Per 100 000 kvinner i barsel, dør 1600. I enkelte regioner er dødsraten enda høyere.
• Tidlige ekteskap er en av årsakene. Halvparten av afghanske jenter blir giftet bort før de fyller 15. Enkelte giftes bort allerede som åtteåringer.
• Manglende helsetilbud og hyppige graviditeter bidrar også til den høye mødredødeligheten.
• Også barnedødeligheten er svært høy. Ifølge CIA Factbook dør 155 per 1000 nyfødte i løpet av første leveår. Unicef melder at 165 av 1000 afghanske spedbarn mister livet.
Kilder: Irin/CIA Factbook
• Den eksplosive befolkningsveksten fører til at stadig flere afghanere havner under fattigdomsgrensen.
• Bare Sierra Leone har høyere mødredødelighet. Per 100 000 kvinner i barsel, dør 1600. I enkelte regioner er dødsraten enda høyere.
• Tidlige ekteskap er en av årsakene. Halvparten av afghanske jenter blir giftet bort før de fyller 15. Enkelte giftes bort allerede som åtteåringer.
• Manglende helsetilbud og hyppige graviditeter bidrar også til den høye mødredødeligheten.
• Også barnedødeligheten er svært høy. Ifølge CIA Factbook dør 155 per 1000 nyfødte i løpet av første leveår. Unicef melder at 165 av 1000 afghanske spedbarn mister livet.
Kilder: Irin/CIA Factbook
PRØVER Å FÅ SIN GRAVIDE KONE TIL SYKEHUSET: Abdul Hakim i Faizabad gjør sitt beste for å hjelpe kona og det ufødte barnet. Men mange fødende afghanske kvinner får ikke tilsyn av lege, fordi ektemannen ikke ønsker at hun skal bli sett av andre menn.
Foto: Ahmad Sear/REUTERS/SCANPIX
- JEG VAR LIVREDD. Hvis Taliban fikk tak i meg, ville jeg blitt hardt straffet. Det var jo ikke lov for en kvinne å forlate huset uten mannlig anstand, forteller Firooza Mushteri (24).
Det var like før 9/11 og den USA-ledede krigen mot Afghanistan. 17 år gamle Firooza var alene hjemme med moren i Kabul, da den invalide nabokona banket på døren.
- Datteren hennes skulle føde. De måtte på sykehuset, men ingen av mennene i familien var hjemme. Den gråtende kvinnen tryglet meg om hjelp. Så jeg tok på meg klærne, skoene og hatten til faren min. Sjalet hans tullet jeg godt om ansiktet, så ingen skulle se at jeg var kvinne. Så bega vi oss til sykehuset. Men jeg var hele tiden fryktelig redd for at Taliban skulle stoppe meg og spørre om noe, sier Firooza.
Ingen Talibankrigere stoppet det lille følget den kvelden. Etter noen få timer, var Firooza og nabofamilien trygt hjemme igjen.
- Jeg har aldri vært så redd verken før eller siden. Men neste dag fortalte jeg faren min at jeg ville bli jordmor. Afghanistan trenger jordmødre, sier 24-åringen.
I DAG ER FIROOZA VISEPRESIDENT i Afghanistans Jordmorforbund. Hun har alt hjulpet til under mer enn tusen fødsler. Magasinet møter henne hos Afghanistankomiteen i Norge, som i samarbeid med helsedepartementet i Afghanistan og USAID støtter jordmorutdanningen i det krigsherjede landet.
- Da Taliban ble kastet fra makten, påbegynte jeg utdanningen min. Fra 464 jordmødre i hele Afghanistan, er vi nå oppe i 2000. Det er bra, men ikke bra nok for et land med over 26 millioner innbyggere, understreker hun.
Ifølge Unicef og Unfpa føder afghanske kvinner i gjennomsnitt 6,7 barn, det høyeste tallet i Asia.
- Tidligere var det viktig å ha mange barn og leve i et storsamfunn. Jo større samfunn, desto mer makt. Etter Talibans fall, har mennene skjønt av det er økonomisk ulønnsomt å ha så mange barn. Men fremdeles har vi den høyeste mødredødeligheten i verden, med unntak av Sierra Leone. De fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått, mener Firooza.
- I Rogh-distriktet har vi verdens høyeste dødsrate blant fødende mødre. Det er estimert at per 100 000 fødsler, dør 6500 mødre. Det tilsvarer at en fødende kvinne dør hvert 27. minutt.
- DE HØYE DØDSTALLENE skyldes først og fremst kulturelle problemer, som at menn tradisjonelt ikke har tillatt sine fødende koner og døtre å få medisinsk behandling av mannlige leger, forklarer Firooza.
- Barneekteskap er også et problem. Jentekroppene er jo ikke utviklet nok til å kunne føde egne barn! Loven forbyr riktignok barneekteskap nå, men utenfor de store byene er menneskene fremdeles påvirket av tretti år med krig, sier 24-åringen.
- Hvis en rik mann ber om å få gifte seg med datteren din, så takker de fleste fattige familieoverhoder ja til tilbudet. Jeg har hørt om tilfeller der bruden ikke var mer enn ni år, mens brudgommen var i 50-års alderen, sukker hun.
Et annet problem er at det er langt mellom sykehusene. 77 prosent av befolkningen bor på landet, og nærmeste sykehus ligger ofte flere dagsreiser unna.
FIROOZA ER LIKEVEL OPTIMISTISK. Hun peker på at blant de 2000 jordmødrene i Afghanistan nå, så arbeider halvparten i lokalsamfunnene de kommer fra.
- Lokalsamfunnene ville ikke ha lyttet til fremmede fra de store byene, men de aksepterer sine egne. Dermed kan stadig flere kvinner få hjelp. De lokale jordmødrene snakker også med mennene om familieplanlegging, og de øker menns forståelse for verdien av konas og barnas liv.
- Programmet øker også kvinners status. De lokale jordmødrene får gratis utdanning og penger, og dermed får de større innflytelse, sier Firooza.
- Av og til skulle jeg likevel ønske at jeg var mann. Så lenge jeg kan huske, har mennene i Afghanistan vært allmektige, legger hun til.
FAREN TIL FIROOZA er en høytstående offiser i den afghanske hæren, og hennes største støttespiller.
- Han blir av og til bekymret for meg når jeg reiser, men han synes jeg er modig. Han har aldri prøvd å stanse meg, sier Firooza.
For modig er hun. Firooza reiser rundt i hele Afghanistan for å kartlegge hvordan jordmortjenesten fungerer. Det innebefatter også de farligste områdene i sør, hvor Taliban fremdeles har fotfeste.
- Det har hendt vi har måttet bytte bil en gang i timen av sikkerhetsårsaker. Blir vi stoppet, sier vi aldri at vi arbeider for en privat organisasjon, men at vi jobber for helsedepartementet. Det respekterer de, sier Firooza.
- EN GANG REISTE JEG ALENE uten teamet mitt til Pakthia i sør, hvor jeg skulle intervjue tjue jordmødre. Helsearbeiderne der nede er aldri trygge. Ikke en dag går uten at de blir truet. Jeg var der i ti dager, og hver morgen våknet jeg opp til dårlig nytt. Sju menn og en kvinne ble kidnappet og halshugget mens jeg var der nede.
- Samtidig er det så mange som er tydelige på at de virkelig ønsker hjelp. De stiller med hus, mat og sikkerhetsoppbud. De er åpne for nye ideer.
Av sikkerhetsmessige grunner går Firooza alltid i burka på reisene sine sør for Kabul.
- Jeg tenker aldri på at jeg har på meg burka, men på hva jeg kan utrette. På hva som er målet mitt. At jeg hjelper folket mitt. Da betyr det ingenting at jeg må gå med burka.
Denne saken er laget av Magasinets nettredakjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.
Det var like før 9/11 og den USA-ledede krigen mot Afghanistan. 17 år gamle Firooza var alene hjemme med moren i Kabul, da den invalide nabokona banket på døren.
- Datteren hennes skulle føde. De måtte på sykehuset, men ingen av mennene i familien var hjemme. Den gråtende kvinnen tryglet meg om hjelp. Så jeg tok på meg klærne, skoene og hatten til faren min. Sjalet hans tullet jeg godt om ansiktet, så ingen skulle se at jeg var kvinne. Så bega vi oss til sykehuset. Men jeg var hele tiden fryktelig redd for at Taliban skulle stoppe meg og spørre om noe, sier Firooza.
Ingen Talibankrigere stoppet det lille følget den kvelden. Etter noen få timer, var Firooza og nabofamilien trygt hjemme igjen.
- Jeg har aldri vært så redd verken før eller siden. Men neste dag fortalte jeg faren min at jeg ville bli jordmor. Afghanistan trenger jordmødre, sier 24-åringen.
I DAG ER FIROOZA VISEPRESIDENT i Afghanistans Jordmorforbund. Hun har alt hjulpet til under mer enn tusen fødsler. Magasinet møter henne hos Afghanistankomiteen i Norge, som i samarbeid med helsedepartementet i Afghanistan og USAID støtter jordmorutdanningen i det krigsherjede landet.
- Da Taliban ble kastet fra makten, påbegynte jeg utdanningen min. Fra 464 jordmødre i hele Afghanistan, er vi nå oppe i 2000. Det er bra, men ikke bra nok for et land med over 26 millioner innbyggere, understreker hun.
Ifølge Unicef og Unfpa føder afghanske kvinner i gjennomsnitt 6,7 barn, det høyeste tallet i Asia.
- Tidligere var det viktig å ha mange barn og leve i et storsamfunn. Jo større samfunn, desto mer makt. Etter Talibans fall, har mennene skjønt av det er økonomisk ulønnsomt å ha så mange barn. Men fremdeles har vi den høyeste mødredødeligheten i verden, med unntak av Sierra Leone. De fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått, mener Firooza.
- I Rogh-distriktet har vi verdens høyeste dødsrate blant fødende mødre. Det er estimert at per 100 000 fødsler, dør 6500 mødre. Det tilsvarer at en fødende kvinne dør hvert 27. minutt.
- DE HØYE DØDSTALLENE skyldes først og fremst kulturelle problemer, som at menn tradisjonelt ikke har tillatt sine fødende koner og døtre å få medisinsk behandling av mannlige leger, forklarer Firooza.
- Barneekteskap er også et problem. Jentekroppene er jo ikke utviklet nok til å kunne føde egne barn! Loven forbyr riktignok barneekteskap nå, men utenfor de store byene er menneskene fremdeles påvirket av tretti år med krig, sier 24-åringen.
- Hvis en rik mann ber om å få gifte seg med datteren din, så takker de fleste fattige familieoverhoder ja til tilbudet. Jeg har hørt om tilfeller der bruden ikke var mer enn ni år, mens brudgommen var i 50-års alderen, sukker hun.
Et annet problem er at det er langt mellom sykehusene. 77 prosent av befolkningen bor på landet, og nærmeste sykehus ligger ofte flere dagsreiser unna.
FIROOZA ER LIKEVEL OPTIMISTISK. Hun peker på at blant de 2000 jordmødrene i Afghanistan nå, så arbeider halvparten i lokalsamfunnene de kommer fra.
- Lokalsamfunnene ville ikke ha lyttet til fremmede fra de store byene, men de aksepterer sine egne. Dermed kan stadig flere kvinner få hjelp. De lokale jordmødrene snakker også med mennene om familieplanlegging, og de øker menns forståelse for verdien av konas og barnas liv.
- Programmet øker også kvinners status. De lokale jordmødrene får gratis utdanning og penger, og dermed får de større innflytelse, sier Firooza.
- Av og til skulle jeg likevel ønske at jeg var mann. Så lenge jeg kan huske, har mennene i Afghanistan vært allmektige, legger hun til.
FAREN TIL FIROOZA er en høytstående offiser i den afghanske hæren, og hennes største støttespiller.
- Han blir av og til bekymret for meg når jeg reiser, men han synes jeg er modig. Han har aldri prøvd å stanse meg, sier Firooza.
For modig er hun. Firooza reiser rundt i hele Afghanistan for å kartlegge hvordan jordmortjenesten fungerer. Det innebefatter også de farligste områdene i sør, hvor Taliban fremdeles har fotfeste.
- Det har hendt vi har måttet bytte bil en gang i timen av sikkerhetsårsaker. Blir vi stoppet, sier vi aldri at vi arbeider for en privat organisasjon, men at vi jobber for helsedepartementet. Det respekterer de, sier Firooza.
- EN GANG REISTE JEG ALENE uten teamet mitt til Pakthia i sør, hvor jeg skulle intervjue tjue jordmødre. Helsearbeiderne der nede er aldri trygge. Ikke en dag går uten at de blir truet. Jeg var der i ti dager, og hver morgen våknet jeg opp til dårlig nytt. Sju menn og en kvinne ble kidnappet og halshugget mens jeg var der nede.
- Samtidig er det så mange som er tydelige på at de virkelig ønsker hjelp. De stiller med hus, mat og sikkerhetsoppbud. De er åpne for nye ideer.
Av sikkerhetsmessige grunner går Firooza alltid i burka på reisene sine sør for Kabul.
- Jeg tenker aldri på at jeg har på meg burka, men på hva jeg kan utrette. På hva som er målet mitt. At jeg hjelper folket mitt. Da betyr det ingenting at jeg må gå med burka.
Denne saken er laget av Magasinets nettredakjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.
TRE AFGHANSKE MØDRE OG BARNA DERES: To av mødrene holder barna under burkaen. Bildet fra 2001.
Foto: EMMANUEL DUNAND/EPA PHOTO AFPI/SCANPIX
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen