Artikkelen «Slik må Gaute (12) beskytte seg mot mobilstråling» (ikke på nett) er en blanding av reportasje om Gaute og hans familie, påstander fra organisasjoner som taler de «el-overfølsommes» sak, og referanser til forskning og samtale med forskere.

Forskningen behandles på en diffus måte. Det refereres til flere som mener at problemene skyldes strålingen og at tiltak må settes i verk, mens Statens strålevern slipper til med beroligelse og at det ikke foreligger noen studier som bekrefter noe problem av betydning.

Vi sitter igjen med Gaute og uklar forskning. Ingen vil med lett hjerte ønske å konkludere med at Gaute og hans familie tar feil. De opplever åpenbart et stort problem, og har en sterk og subjektiv oppfatning av hva som er årsaken. Særlig vanskelig er dette siden en nærliggende forklaring er at årsaken er psykisk, dersom strålingen ikke har skylden. Alternativt kan det være ikke-identifiserte fysiologiske grunner.

PROBLEMSTILLINGEN har fått særlig sterk oppmerksomhet i Storbritannia og har ført til omfattende forskning. Den mest omfattende britiske studien omkring stråling fra mobilmaster ble utført ved universitetet i Essex i fjor.
En vanlig tilnærming innen forskning på denne type problemstillinger er å foreta en blindstudie. De som hevder å være sensitive testes sammen med en kontrollgruppe. De blir utsatt for stråling og så registrerer man hva de to gruppene rapporterer at de opplever. Essex-studien er av denne typen.

Da forsøkspersonene ble fortalt at de ble utsatt for stråling, rapporterte de el-sensitive mer ubehag enn kontrollgruppen. I blindstudien, der forsøkspersonene ikke visste om de ble utsatt for stråling eller ikke, kunne man derimot ikke påvise noen slik effekt. De el-sensitive kunne altså ikke identifisere om de var utsatt for stråling eller ikke, men responderte negativt når de visste at strålingen var der. Det peker mot psykiske forklaringer.

I denne forskningsrapporten vises det også til en gjennomgang av 31 tidligere fagfellevurderte blindstudier, publisert i 2005. Også her fremkommer det ganske entydig at el-sensitive ikke kunne identifisere når de er utsatt for stråling.

Av de syv studiene som viste en effekt var det to som ikke klarte å gjenta eksperimentet (et vitenskapelig standardkrav), tre med statistiske problemer og de siste to konkluderte i forskjellig retning.

Et ferskere blindforsøk gjennomført av teamet til James Rubin, som sto bak den nevnte litteraturstudien, kan du lese om her.

I juni i år publiserte Martin Röösli ved Universitetet i Bern nok en litteraturgjennomgang, med samme resultater. The Guardian omtalte disse studiene i en artikkel i fjor.

Her fremkommer det også at lederen for den britiske lobbygruppen for el-sensitive fraråder sine medlemmer å delta i forskningen. Han skylder på at de kan bli verre av det. Det er mer nærliggende å tro at årsaken er at han ikke liker at forskerne er ute av stand til å bekrefte det hans organisasjon «vet».

A-MAGASINET «vet» også noe vi andre ikke vet.

To steder i artikkelen omtales professor Olle Johansson ved Karolinska Institutet som «en av verdens ledende forskere på feltet», og Aftenposten har avholdt et nettmøte med professoren i dag.

Men hvem er det egentlig som mener at Johansson er ledende, bortsett fra pressgruppene og A-magasinets frilansjournalist?

I 2004 utga det svenske Vetenskapsrådet en rapport om forskningsinnsatsen på feltet. Her er konklusjonen når det gjelder Johansson og hans gruppe: - De utländska sakkunnigas omdömen om Johanssongruppens epidemiologiska studier vid Karolinska institutet är entydigt negativa. De bedöms vara "largely hypothetical" och slutsatserna "very speculative"... Verksamheten karakteriseras dock av svagt underbyggda påståenden och gruppen visar bristande precision i det vetenskapliga arbetet."

EN ARTIKKEL som så ofte henviser til forskning, og i så høy grad likevel baserer seg på å fortelle en individuell historie, burde ha gått litt dypere inn i forskningen. Særlig gjelder det når avisen, åpenbart i et koordinert oppslag, i dag gir spalteplass til to talspersoner for tiltak mot denne strålingen på debattplass, og arrangerer nettmøte med en forsker som ligger langt fra vitenskapelig konsensus i denne saken.

Dette ligger etter mitt skjønn nærmere en kampanje enn god journalistikk.

Denne saken handler om barns sykdom. Vi ber derfor alle debattantene om å diskutere på generelt plan, vise omtanke og unngå personangrep. red.