(Dagbladet.no): I går ble det skrevet et lite stykke mediehistorie på Dagbladet.no. Vi publiserte en artikkel som inneholdt en skriftlig vurdering intervjuobjektet hadde gjort av intervjuet som nettopp hadde funnet sted. Vurderingen var publisert på intervjuobjektets egen blogg, allerede før vi rakk å publisere vår artikkel.

DENNE METAJOURNALISTISKE BEGIVENHETEN har en spesiell forhistorie. Det er Ida Jackson (21), blogger under pseudonymet Virrvarr og medforfatter av sexboka «Jenter som kommer», som benytter seg av muligheten til å imøtegå mediemakten på denne måten. Jackson legger ut anmeldelser av alle journalister som har intervjuet henne og medforfatter Maren Kristiane Solli på sin egen blogg.

I anmeldelsene omtaler Jackson hvor godt forberedt journalisten virker, hun kritiserer spørsmålsstillinger og vinklinger, og gir i det hele tatt sin egen, subjektive vurdering av møtet mellom journalist og intervjuobjekt.

Jackson har tidligere anmeldt behandlingen hun fikk av ukebladet Det Nye og Dagbladet Fredag, og hun gjorde det samme med intervjuer i Klikk.no, Aften og Radio Norge. Intervjuet i fagbladet Journalisten er også behørig anmeldt.

Da kollega Stig Andresen intervjuet Jackson om hennes uvanlige praksis i går, var hun ute med sin vurdering av intervjuet i god tid før vi rakk å publisere det. En blogger kan snu seg raskere rundt enn en avisjournalist, og Jackson benyttet tida mens hun ventet på å få godkjenne sitatene i vår artikkel til å anmelde journalisten - som i sin tur valgte legge en faksimile av anmeldelsen inn i saken.

AT EN BLOGGER «slår tilbake» på denne måten, kan selvsagt betraktes som en kuriositet. Noen vil nok også mene at et mediestunt som dette ikke fortjener spalteplass i en bred, riksdekkende nettavis.

Men Jacksons måte å utfordre de tradisjonelle spillereglene mellom mediebedrift og intervjuobjekt på, er et symptom på en større utvikling. Nettet gir dem som blir gjenstand for journalistikk helt nye muligheter til å svare for seg - helt eller delvis utenfor de etablerte medienes kontroll.

I tidligere tider var man henvist til å skrive leserbrev, skjelle ut redaktøren eller klage til Pressens Faglige Utvalg. Nå kan man svare umiddelbart i nettavisenes kommentarfelt, slik P3s musikksjef Håkon Moslet gjorde da han var misfornøyd med vinklingen på Dagbladets artikkel om vingeklippingen av NRKs rockguru Harald Are Lund.

MEN DET STOPPER IKKE DER. Det Ida Jackson gjorde i går, kan en mektig næringslivsleder, en toppolitiker, en popkjendis eller en dyktig PR-mann gjøre i morgen. Og når sterke samfunnskrefter med sterke særinteresser begynner å imøtegå journalistikken allerede før den er publisert, har mediene fått en ny utfordring i det digitale domenet.

En slik mulighet til å drive «motprogrammering» i mediesfæren har selvsagt sine problematiske sider. Den vil utvilsomt bli misbrukt av enkelte som trives dårlig i medienes søkelys. Mediekritikk ført i pennen av dem som er gjenstand for journalistikken har selvsagt ikke samme objektive tyngde som kritikk fra en uavhengig instans. I enkelte sammenhenger kan det bli vanskeligere for mediene å nå fram med sannheten gjennom samfunnsgavnlig kritisk journalistikk.

Likevel er dette en utvikling vi som driver journalistikk, spesielt på nettet, skal være glade for. Den kritiske journalistikken har alt å vinne på et mer transparent mediesamfunn, der også medienes og journalistenes arbeidmetoder blir gjenstand for kritikk i større grad enn det som har vært vanlig til nå.

Bring it on, bloggere!