Dette er et av landets reneste rom.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
STRENGT: For at rommet skal holdes så rent som mulig, må forskerne følge strenge regler for påkledning.
DYRT OG TUNGT: AFM-mikroskopet i den ultrarene laben koster to millioner kroner, og er plassert i en vibrasjonsfri sone. Det står på en blyplate som det tok fire mann å få løftet opp. Plata flyter på trykkluft. Alt for å redusere vibrasjonene fra gulvet.
KLINISK RENT: Det skal maksimalt være 10 000 partikler per kubikkfot i NTNUs nanolab. Parfyme og røyklukt er forbudt. Det samme gjelder bare legger og mobiltelefoner.
STUDERER SMÅ STRUKTURER: Førsteamanuensis Fride Vullum viser fram strukturene i et materiale som er scannet gjennom et avansert mikroskop. Skalaen på bildet viser 0-5 nanometer, sammenliknbart med 0-5 fotavtrykk på månen sett fra jorda.
SMÅ STEG: I renrommet jobber forskerne blant annet med å lage perfekte krystaller uten defekter. Det kan gjøre solcelleteknologien mer effektiv i framtida.
NANOHÅP: Nanoteknologi kan løse mange problemer i framtida. En forsker ved universitetet UCLA i Los Angeles har klart å utvikle nanokrystaller som absorberer og lagrer CO2 i en mengde som tilsvarer 80 ganger sitt eget volum.
Foto: OMAR YAGHI
Inne i den første slusa får vi beskjed om å ta på oss hårnett og lange frakker i et papirliknende stoff.
- Og de av dere som ikke har barbert dere i morges må ta på en skjeggbeskytter, formaner en blid svensk forsker.
Inn ei dør til og på med gummihansker og skoovertrekk. Vi har allerede tatt av oss yttertøy og utesko.
- Hvis mobilen deres ringer, er det ikke lov å ta den. Ingenting skal opp av lommene mens dere er der inne, påpeker ingeniør og romansvarlig Trine Øyås Østlyng.
Hun har for anledningen skjeggbeskytter på seg, hun også.
- Jeg er litt forkjølet, og prøver å sørge for at jeg ikke sprer så mange partikler om jeg skulle nyse, presiserer hun med et smil.
- De som jobber her til daglig får ikke bruke parfyme, og hvis de røyker må de vaske seg og vente minst en halvtime før de får komme inn igjen.
VI ER PÅ BESØK i NTNUs ultrarene nanolab. Dette er sannsynligvis et av landets reneste rom.
I rommet skal det maksimalt være 10 000 partikler per kubikkfot. Støv, hudceller og alt annet som måler over 0,5 mikrometer regnes som partikler.
Til sammenlikning er maksgrensa for norske operasjonssaler 300 000 partikler per mikrometer, og i gata utenfor huset der du bor er det flere millioner.
Rommet brukes til å studere strukturer langt ned mot atomnivå, såkalt nanomateriale. Forskerne som jobber her kan se formasjoner som er bare noen få nanometer store.
- Jeg pleier å si at hvis vi mennesker skulle sett et objekt som er en nanometer stort med det blotte øye, ville det vært som å stå på jorda uten teleskop eller kikkert og forsøke å se et fotavtrykk på månen, sier førsteamanuensis Fride Vullum.
- Det må skikkelig utstyr til for å få det til.
Her i nanolaben på Gløshaugen i Trondheim finnes blant annet et mikroskop til to millioner kroner, montert på en 135 kilo tung blyplate som «flyter» på trykkluft. Det hele er plassert på en seksjon av gulvet som er frakoblet resten av betonggulvet. Alt for å minimere vibrasjonene i rommet.
- Mikroskopet er utrolig følsomt for lyd, vibrasjoner og egentlig alle former for støy, forteller Vullum.
- Bare det at noen snakker eller lukker en dør kan ødelegge et bilde. Derfor pleier jeg som oftest å sitte og jobbe med mikroskopet om ettermiddagen når det ikke er noen andre her.
MIKROSKOPET KALLES Atomic Force Microscope, og brukes til å måle partikkelstørrelser ned til noen få nanometer.
Forskerne kan se på atomstrukturer og danne et overflatebilde av noe som er så smått at det rett og slett er vanskelig å se det for seg.
Nanoteknologi er i vinden, og ved å beherske så små materialer antas det at man kan løse problemer innen alt fra medisin til global oppvarming.
- I dette rommet jobber vi blant annet med å lage perfekte krystaller uten defekter, noe som er veldig aktuelt innenfor solcelleteknologi, sier Fride Vullum.
- Vi jobber også med såkalt tynnfilmforskning, det kan for eksempel gå ut på å lage membraner som kan brukes i brenselsceller slik at naturgass kan benyttes som et lite forurensende brensel.
Det kjemiske renrommet har kostet litt over 200 millioner kroner inkludert utstyr, og inneholder blant annet en ovn som kan varmes opp med hele 50 grader i sekundet.
Rommet åpnet i fjor høst. NTNU holder på å bygge flere liknende rom, blant annet et renrom for fysikk og biologi. En seksjon av dette er beregnet på elektronikk, og skal til og med overgå kjemirommet i renhet.
DET FINNES RENROM som maksimalt kan ha 1000 partikler per kubikkmeter i Norge - men ikke mange, og ikke på denne størrelsen, ifølge Vullum.
NTNUs lab er ikke begrenset til ett spesifikt forskningsområde. Rommet har derimot klare begrensninger når det gjelder forskernes klær og opptreden når de er der inne.
- Vi har aldri med oss mobiltelefoner inn, for når man tar dem opp av lomma spres det støv. Bare hudcellene som kommer fra huden din, kan by på problemer. Her inne må vi alltid gå i bukse, skjørt og bare legger er forbudt, forteller Fride Vullum.
- Det gjelder å bevege seg rolig, og hvis vi lener oss på ting, gnir vi av partikler med en gang.
- Men hvis dere må nyse?
- Nei, da må vi enten prøve å holde det inne eller gå ut. Hvis noen vet at de er forkjølet og kommer til å nyse, kan de bruke munnbind.
- Hvordan fikk dere satt opp møbler og pc-utstyr uten å ødelegge renheten i rommet? Måtte håndverkerne kle seg i full habitt og vaske skrutrekkerne på forhånd?
- Mye av dette ble satt opp på forhånd, og da vi hadde fått alt inn ble hele laben vasket ned med spesialutstyr. Så ble luftfiltrene slått på, og de fikk stå og jobbe til rommet hadde riktig partikkelnivå. Men mikroskopet satte vi inn etter at selve laben var ferdig.
- Hvordan løste dere det?
- Da måtte vi få mikroskopet inn i slusa og tørke av det med 96 prosent sprit før vi bar det inn i laben. Alt som skal inn hit må vaskes med etanol.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen