- VI HADDE INGEN problemer her i Köln før moskeen. Vi levde side om side i fred, og alle var stolte av at vi var en tolerant by. Köln var karnevalbyen, homsebyen, multikultibyen, det var liksom vårt varemerke. Nå er det annerledes, sier Necati Ayas (37). Han og kompisen Nihat Sahan (41) har fri fra Ford-fabrikken der de begge har arbeidet i over 20 år. De bruker ettermiddagen på den lokale kafeen, med sterk te og tyrkiske aviser.

Vi er i Mülheim, eller «Lille Istanbul» som bydelen også kalles. Köln har rundt 120.000 innbyggere med tyrkisk bakgrunn, mange av dem bor her. En busstur rundt i området sto på programmet for «Anti-islamiseringskongressen» som ble avholdt under mye oppstyr her i helgen. Arrangørene fra det høyreekstreme partiet Pro Köln ville vise fram «den islamiserte ghettoen», men turen måtte avlyses fordi bussjåføren nektet å «frakte fascister».

- For min del måtte tullingene gjerne kommet hit og glant, sier Necati. Vi har ingenting å skjule. De framstiller det som om det er livsfarlige islamister på hvert gatehjørne, men det er bare kebabsjapper og koner med handleposer.

ETTER MÜLHEIM, skulle turen gå til det som kanskje er Europas mest kontroversielle sted om dagen: En nedlagt pillefabrikk i forstaden Ehrenfeld. Lokalet brukes i dag som moske, men menigheten vil rive og bygge nytt. Den nye moskeen vil bli en av Tysklands største, med plass til 2000 troende. Etter flere års voldsom og tiltakende strid, ble byggeplanene godkjent av bystyret i slutten av august, med knapp margin.

- Det er tragisk hvordan andre partier degger for islamistene. Vi kan ikke la dem få ødelegge Tyskland, sier Bernd Schöppe (48). Han er en av fem bystyrerepresentanter for Pro Köln, som for første gang fikk mandater ved forrige valg. Deres enkle valgkampbudskap var «Nei til moske, nei til minareter, nei til bønnerop».

- Vi vil gjøre alt i vår makt for å hindre at denne moskeen bygges. Vi sverger å forsvare tysk kultur, sier Schöppe.

Partiet hans hadde invitert prominente gjester fra hele det høyreradikale Europa til møtet i Köln. Lørdagens planlagte stordemonstrasjon mot moskeen ble møtt med en massiv blokade og torget der det skulle foregå var omringet av kamplystne, maskerte anarkister. Arrangementet ble til slutt stoppet av politiet, rett før den italienske parlamentarikeren Mario Borghezio skulle gå på talerstolen med sitt budskap om at «kampen mot moskeen i Köln er hele Europas kamp».

Borghezio representerer regjeringspartiet Lega Nord, og er kjent for ekstreme uttalelser mot muslimer og rom-folk. I 2005 ble han dømt for å ha tent på en rom-teltleir under en borgervernaksjon.

NIHAT OG NECATI deltok begge i den store motdemonstrasjonen på lørdag, sammen med flere titusen andre. Fagforeningen deres, IG Metall, var blant arrangørene, og Ford-fabrikken stilte med egen seksjon og eget banner.

- Det var fantastisk, sier Nihat. Jeg er så glad for at vi fikk vist hva dette handler om. Det er ikke «tyskere» mot «muslimer», det er en stor felles front mot en gjeng med gærninger.

- Det er fortsatt et sterkt felleskap her i Köln, men det sliter i sammenføyningene, sier Necati. Mange gamle tyskere lar seg skremme av propagandaen, de tror at vi skal ta over landet deres. Rasismen har blitt mye sterkere, og plutselig er alle opptatt av at jeg er muslim. Det var det ingen som brydde seg om da jeg kom hit i 1972. Da ville de bare ha meg inn på fabrikken så fort som mulig.

- De glemmer at vi har slitt for dette landet, for dette Tyskland, sier Nihat og veiver med en sigarett. Det har blitt stille på de andre bordene, han har alles oppmerksomhet.

- I alle år har jeg betalt skatt og forsørget meg og min familie. Men jeg har alltid blitt behandlet som en andreklasses borger, alltid! Og nå vil de nekte meg å be. Den gamle pillefabrikken er kaputt! Skjønner de ikke det? Vi kan ikke være der. De kristne har sin katedral, hvorfor skal ikke vi få ha en ordentlig moske?

I EN MENINGSMÅLING i en lokal avis synes 63 prosent av byens befolkning at det er greit at moskeen bygges. Men 27 prosent av disse mener at den må bli mindre enn planlagt. Mange føler at det er viktig at den ikke blir større enn byens store stolthet - den gedigne gotiske katedralen Kölner Dom.

- Du må forstå den enorme betydningen dette bygget har for oss, sier Franz Jochem Henk (51). Han er kirketjener og holder på å gjøre klart til søndagens messe.

- Jeg elsker å jobbe her, her er jeg omgitt av Guds kjærlighet hele dagen. Men i går var jeg nervøs. Jeg var redd for at katedralen skulle bli angrepet, eller skadet i opptøyene. Heldigvis gikk det bra.

Han tenner et lys og en røkelsespinne, og hjelper et eldre ektepar å finne veien ut.

- Det er lett å gå seg bort inne, ler han.

KÖLNER DOM er en av verdens største kirker. Det praktfulle bygget ble påbegynt i 1248, og er fullt av dust opplyste malerier, skulpturer og forgylte treskjæringer. I skattkammeret finnes den største relikviesamlingen i den vestlige verden, store deler av den fra korstogenes tid.

- Jeg er ikke enig i at vi er inne i en ny korstogstid, slik folk snakker om. Det er ikke sånn at kirken i dag har islam som fiende. Vi er ferdig med den slags. Tvert i mot har jeg stor beundring for islam. Muslimene har klart å holde på verdiene sine, mens europeerne har sklidd helt ut. Det er nettopp derfor jeg synes moskeen må bli mindre enn det de vil, fordi vi må markere våre verdier. De fleste i Köln er fortsatt kristne, og da synes jeg det er rart hvis moskeen skal bli større enn katedralen. Kölner Dom er byens hjerte, alle elsker den. Skal byen plutselig bli berømt for en gigantmoske i stedet? Det er bare ikke rimelig.

Erkebiskopen i Köln har gitt uttrykk for noen av de samme følelsene som sin kirketjener. Han støtter prosjektet, men er redd for at «moskeen vil forandre byens skyline».

- DEN VIL FORANDRE mye mer enn det, sier Mina Ahadi, fra organisasjonen «Sentralråd for ex-muslimer», som på lørdag holdt sin egen lille demonstrasjon, i protest mot den store.

- Jeg er fra Iran, jeg vet hva islamisering innebærer, sier hun. Jeg er mot Pro Köln og mot rasisme, men jeg er også mot moskeen og mot islams fascisme. Disse multikulti-illusjonistene løper islamistenes ærend og jeg blir helt kvalm av det.

Organisasjonen til Ahadi består av et titalls eksil-iranere som hevder de står for «en tredje vei» - islamkritikk uten rasistisk tilsnitt.

- Vi har kommet hit til Tyskland for å slippe unna det muslimske barbariet; steiningen, æresdrapene, diktaturet, meningsterroren. Så opplever vi at muslimer her prøver å innføre sharia. Vi må ikke bygge to hus her i Tyskland, sier hun.

En annen som deler denne posisjonen, er den kjente tysk-jødiske forfatteren Ralph Giordano. Han er innbitt motstander av moskeen, som han har kalt «en krigserklæring». Samtidig avskriver han Pro Köln som nazister, og mener de «utnytter legitime islamkritiske holdninger i befolkningen».

I en debattartikkel i helgen skriver han at «konflikten mellom den Judeo-kristne kulturen og den muslimske kulturen er framtidens største problem i tysk innenrikspolitikk, og en konflikt som går langt utover kontroversen rundt størrelsen på sakrale bygg».

- JEG BEGRIPER IKKE holdningen til en del av disse «islamkritikerne», sier Nihat. Selvfølgelig kan man kritisere islam, men det er helt håpløst å ha som utgangspunkt at de fleste muslimer i Europa vil innføre sharia - det er ikke korrekt. Jeg er muslim, men jeg er tysker også, og har lært meg å leve med den tyske kulturen.

- Og denne Giordano, er han helt historieløs? Ser han ikke hvor mye islamofobien likner på antisemittismen? Han er med på å hause opp stemningen. Selvfølgelig tjener Pro Köln på at sånne som han bærer ved til bålet. Spørsmålet er bare hvor stort bålet kan bli.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.